Dommernes bok 11:38
Han sa: Gå! Og han lot henne gå bort i to måneder. Hun gikk av sted, hun og venninnene hennes, og hun gråt over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: Gå! Og han lot henne gå bort i to måneder. Hun gikk av sted, hun og venninnene hennes, og hun gråt over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: Gå. Og han lot henne gå for to måneder. Hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene.
Og han sa: Gå. Og han sendte henne av sted for to måneder. Og hun gikk med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene.
Han sa: 'Gå.' Og han sendte henne avgårde i to måneder. Hun og venninnene dro opp i fjellene og sørget over at hun skulle dø som jomfru.
Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.
Og han sa: "Gå." Og han sendte henne bort i to måneder; og hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
Han svarte: «Gå!» og lot henne dra for to måneder. Hun dro av sted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
Han sa: 'Gå,' og han lot henne dra i to måneder. Hun dro med sine følgesvenner og sørget over sin jomfruelighet oppe på fjellene.
Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
Han sa: «Gå.» Og han sendte henne bort for to måneder. Hun og venninnene hennes gikk opp i fjellene og gråt over at hun måtte forbli jomfru.
He said, 'Go,' and he sent her away for two months. She and her friends went to the hills and wept because she would never marry.
Han sa: 'Gå!' Så sendte han henne av sted for to måneder, og hun gikk avsted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Og han sagde: Gak hen, og han lod hende fare to Maaneder; da gik hun hen, og hendes Veninder, og græd over sin Jomfrudom paa Bjergene.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
Han sa: «Gå!» Og han sendte henne bort for to måneder. Hun dro med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
Han sa: Gå. Han sendte henne bort i to måneder. Og hun dro, hun og venninnene, og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: 'Gå,' og sendte henne bort for to måneder. Hun dro og gråt over sin jomfruelighet med venninnene sine på fjellene.
Han sa: Gå. Og han sendte henne bort for to måneder; og hun dro, hun og hennes venninner, og sørget over sin jomfruelighet på fjellene.
Og han sa: Gå da. Så sendte han henne bort i to måneder; og hun dro med venninnene sine til fjellene og sørget over sin skjebne.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
He sayde: Go thy waye. And he let her go two monethes. Then wente she with her playefeeres, and bewayled hir mayden heade vpon the mountaynes.
And he sayde, Goe: and he sent her away two moneths: so she went with her companions, and lamented her virginitie vpon the moutaines.
And he sayd, go. And he sent her away two monethes: And so she went with her companions, & lamented her maydenhead vpon the mountaynes.
And he said, Go. And he sent her away [for] two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
He said, Go. He sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and mourned her virginity on the mountains.
And he saith, `Go;' and he sendeth her away two months, and she goeth, she and her friends, and she weepeth for her virginity on the hills;
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
And he said, Go then. So he sent her away for two months; and she went with her friends to the mountains, weeping for her sad fate.
He said, "Go." He sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and mourned her virginity on the mountains.
He said,“You may go.” He permitted her to leave for two months. She went with her friends and mourned her virginity as she walked through the hills.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så kan jeg gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
2Men medhustruen hans ble sint på ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Med ham var tjeneren hans og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og den unge kvinnens far så ham og gikk ham glad i møte.
4Svigeren hans, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen: Styrk deg med litt brød først, så kan dere reise siden.
14Da tok hun av seg enkeklærne sine, dekket seg med slør og tilslørte seg. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, som ligger ved veien til Timna. For hun så at Sela var blitt voksen, og hun var ikke blitt gitt til ham som kone.
15Da Juda så henne, tok han henne for en prostituert, for hun hadde dekket til ansiktet.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du skal komme inn til meg?
17Han svarte: Jeg skal sende deg et kje fra flokken. Hun sa: Bare hvis du gir meg et pant til du sender det.
18Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Signetringen din, snoren og staven du har i hånden. Han gav det til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.
19Så reiste hun seg, gikk bort, tok av seg sløret og kledde seg i enkeklærne sine.
20Juda sendte kjeet med vennen sin, adullamitten, for å få pantet tilbake fra kvinnens hånd. Men han fant henne ikke.
13Hun skal ta av seg fangenskapsdrakten, bo i huset ditt og gråte over sin far og sin mor i en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
16Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
14og han retter ærekrenkende anklager mot henne og sprer dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg gikk inn til henne, men fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
15da skal jentas far og mor ta jomfrutegnene til den unge kvinnen og bære dem fram for byens eldste ved porten.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.
20Men hvis det er sant, og det ikke ble funnet jomfrutegn hos den unge kvinnen,
21da skal de føre den unge kvinnen ut til inngangen til hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du utrydde det onde fra din midte.
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.
38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»
22Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og dessuten sa mennene på stedet: Det har ikke vært noen kultprostituert her.
17Se, han har satt fram anklager og sagt: ‘Jeg fant ikke jomfrutegn hos din datter.’ Men her er min datters jomfrutegn.» De skal brette ut kledet foran byens eldste.
21Hun svarte: «Som dere sier, slik skal det være.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
8Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra, men den unge kvinnens far sa: Vær så snill, styrk deg, og vent til dagen heller. Så spiste de begge.
9Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.
7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.
2Da sa faren hennes: Jeg sa for meg selv at du virkelig hatet henne, og derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne i stedet!
16Hennes mann gikk med henne, gråtende mens han fulgte etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
27For det skjedde på marken; den trolovede unge kvinnen ropte om hjelp, men det var ingen som kunne redde henne.
16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
16Men hun sa til ham: Ikke gjør meg enda større urett ved å sende meg bort; det ville være verre enn det du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
17Han ropte på sin tjener som betjente ham og sa: Drive denne ut herfra, og lås døren etter henne.
13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
16Hun kom hjem til svigermoren sin, og hun sa: Hvordan gikk det, min datter? Da fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om å få huset og åkeren sin tilbake.
3Da sa jeg til henne: I mange dager skal du bli hos meg; du skal ikke drive hor, og du skal ikke være sammen med noen mann, og heller ikke vil jeg være hos deg.
7For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har gjort skam. For hun sa: "Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk."
58De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil.»
23Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»
2Når hun da går ut fra huset hans og går sin vei, kan hun bli en annen manns hustru.