Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp og la oss flykte, for vi har ellers ingen utvei fra Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverdet.
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
David sa til sine tjenere i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers vil vi ikke slippe unna Absalom. Skynd dere, så han ikke kommer raskt og overfaller oss, og slår byen med sverd.'
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.'
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
David said to all his servants who were with him in Jerusalem, 'Arise, let us flee, or there will be no escape for us from Absalom. Hurry and leave, or he will quickly overtake us, bring disaster upon us, and strike the city with the edge of the sword.'
David sa til alle sine tjenere i Jerusalem: 'Skynd dere, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers kommer han raskt og tar oss igjen og bringer ondskap over oss, og han vil ødelegge byen med sverd.'
Da sagde David til alle sine Tjenere, som vare hos ham i Jerusalem: Staaer op og lader os flye, thi der skal (ellers) ikke være Redning for os fra Absaloms Ansigt; skynder eder at gaae, at han ikke skal skynde sig og naae os, og paaføre os Ulykke og slaae Staden med skarpe Sværd.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not else escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, ellers kan han plutselig overfalle oss, føre ulykke over oss og ødelegge byen med sverd.
And David said to all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and strike the city with the edge of the sword.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not else escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers er det ingen flukt mulig fra Absalom; vær raske å dra, så ikke han skynder seg og tar oss igjen, og gjør vondt mot oss, og slår byen med sverd.'
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
Da sa David til alle sine tjenere i Jerusalem: Kom, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere, ellers vil han snart fange oss og føre ondt over oss og legge byen under sverd.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
Dauid sayde vnto all his seruauntes that were with him at Ierusalem: Vp, let vs fle, for here shall be no escapynge for vs before Absalom. Make haist that we maye be goynge, lest he ouertake vs and catch vs, and dryue some mysfortune vpon vs, and smyte the cyte with the edge of the swerde.
Then Dauid sayd vnto all his seruants that were with him at Ierusalem, Vp, and let vs flee: for we shall not escape from Absalom: make speede to depart, lest he come suddenly and take vs, and bring euill vpon vs, and smite the citie with the edge of the sworde.
And Dauid said vnto all his seruautes that were with him at Hierusalem: Up, that we may flee, for we shall not els escape from Absalom: Make speede to departe, lest he come sodenly & catche vs, and bring euyll vpon vs, and smyte the citie with the edge of the sworde.
And David said unto all his servants that [were] with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not [else] escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
David said to all his servants who were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil on us, and strike the city with the edge of the sword.
And David saith to all his servants who `are' with him in Jerusalem, `Rise, and we flee, for we have no escape from the face of Absalom; haste to go, lest he hasten, and have overtaken us, and forced on us evil, and smitten the city by the mouth of the sword.'
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
And David said to all his servants who were with him at Jerusalem, Come, let us go in flight, or not one of us will be safe from Absalom: let us go without loss of time, or he will overtake us quickly and send evil on us, and put the town to the sword.
David said to all his servants who were with him at Jerusalem, "Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom. Make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil on us, and strike the city with the edge of the sword."
So David said to all his servants who were with him in Jerusalem,“Come on! Let’s escape! Otherwise no one will be delivered from Absalom! Go immediately, or else he will quickly overtake us and bring disaster on us and kill the city’s residents with the sword.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og slipper oss unna.
16Send straks og si til David: Du må ikke overnatte i steppene i ørkenen! Gå også, gå straks over, ellers kan kongen og hele folket som er med ham bli tilintetgjort.
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
7Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
2David sendte ut troppene: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, og en tredjedel under Ittaj gittitten. Kongen sa til folket: «Jeg vil også selv dra ut med dere.»
3Men folket sa: «Du må ikke dra ut! For selv om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. For nå er du verd like mye som ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å komme oss til hjelp fra byen.»
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil overfalle ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg vil slå i hjel kongen alene.
1David dro derfra og kom seg unna til Adullams hule. Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte det, gikk de ned til ham dit.
3Seieren den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
13Og om han trekker seg inn i en by, skal hele Israel dra tau til den byen; så drar vi den ned til bekken, til det ikke finnes der en eneste stein.
13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.
22Da brøt David og hele folket som var med ham, opp og gikk over Jordan. Ved morgengry var ikke én eneste tilbake som ikke hadde gått over Jordan.
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
20Men én sønn av Ahimelek, sønn av Ahitub, slapp unna; han het Abiatar. Han flyktet til David.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.
31David fikk melding: «Akitofel er blant dem som har sluttet seg til Absaloms sammensvergelse.» Da sa David: «Herre, gjør Akitofels råd til dårskap!»
11Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
13Da sa David til mennene sine: Spenn sverdet på hver mann! De spente sverdet på, også David spente sverdet på. Omkring fire hundre mann fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi må ikke alle gå; det ville bli en byrde for deg. Han presset på ham, men han ville ikke gå; han velsignet ham i stedet.
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
30Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett fyr på det!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.
15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.