Dommernes bok 21:1
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til ekte med en mann fra Benjamin.
Israelittene sverget i Mispa og sa: 'Ingen av oss skal gi våre døtre til benjaminittene som koner.'
Folkene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til hustru.
Mennene i Israel hadde sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal gi vår datter til Benjamin til ektefelle.
Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme for å bli deres hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
Nå hadde israelittene sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal la sin datter gifte seg med Benjamin.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til benjaminittene til ekte.
The men of Israel had sworn at Mizpah, saying, 'None of us will give his daughter in marriage to Benjamin.'
Mennene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: 'Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som kone.'
Og Israels Mænd havde svoret i Mizpa og sagt: Der skal Ingen af os give Benjamin sin Datter til Hustru.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, None of us shall give his daughter to Benjamin as a wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Nå hadde Israels menn avlagt en ed i Mispa, og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
The men of Israel had swore at Mispa, and sayde: Noman shal geue his doughter to the BenIamites to wife.
Moreouer, the men of Israel sware in Mizpeh, saying, None of vs shall giue his daughter vnto the Beniamites to wyfe.
And the men of Israel sware in Mispah, saying: Ther shal none of vs geue his daughter vnto any of Beniamin to wife.
¶ Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter to Benjamin as wife.
And the men of Israel have sworn in Mizpeh, saying, `None of us doth give his daughter to Benjamin for a wife.'
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had taken an oath in Mizpah, saying, Not one of us will give his daughter as a wife to Benjamin.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, "There shall not any of us give his daughter to Benjamin as wife."
600 Brides for 600 Brothers The Israelites had taken an oath in Mizpah, saying,“Not one of us will allow his daughter to marry a Benjaminite.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
13Så sendte hele forsamlingen bud og talte til benjaminittene som var ved Rimmons klippe. De tilbød dem fred.
14Benjamin vendte tilbake den gangen, og de gav dem kvinnene som de hadde spart i live av kvinnene i Jabesj i Gilead. Men det var ikke nok for dem.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.
17Vi må sikre en arvelodd for dem som har sluppet unna i Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
19De sa: Se, det er Herrens fest i Sjilo år etter år, den som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Levona.
20De gav benjaminittene denne ordren: Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.
21Se etter: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme ut fra vingårdene og gripe dere hver sin kone blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.
22Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
23Benjaminittene gjorde slik. De tok seg koner, etter tallet de trengte, blant danserne som de hadde røvet. Så drog de av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og slo seg ned der.
24På den tiden drog israelittene bort derfra, hver til sin stamme og sin slekt. De drog bort, hver til sin arvelodd.
5Da sa israelittene: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp for å møte fram for Herren i Mispa? For den store eden lød: Den som ikke drar opp til Herren i Mispa, skal drepes.
6Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.
8De sa: Hvem av Israels stammer har ikke dratt opp til Herren i Mispa? Og se, ingen mann fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden foran Gud. De løftet stemmen og gråt høyt.
3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.
30De sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å leve etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene til Herren, vår Herre, hans lover og forskrifter.
25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»
19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.
20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.
21Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden.
1Alle israelittene dro ut, og hele forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra landet Gilead, for å møte Herren i Mispa.
18Men israelittene slo dem ikke, fordi lederne i menigheten hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Da murret hele menigheten mot lederne.
19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem.
3«Jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.
23De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.
24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte enda 18 000 israelitter, alle væpnet med sverd.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
50Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
39Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.
17Israel, utenom Benjamin, ble mønstret: 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
16Da vil vi gi dere døtrene våre, og vi vil ta døtrene deres til oss; vi vil bo hos dere og bli ett folk.
21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:
8Og hver datter som arver eiendom i en av Israels stammer, skal gifte seg med en fra slekten i sin fars stamme, for at israelittene skal beholde hver og en sin fedrearv.