Dommernes bok 21:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:1 : 1 Alle israelittene dro ut, og hele forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra landet Gilead, for å møte Herren i Mispa.
  • Dom 20:8 : 8 Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.
  • Dom 21:18 : 18 Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
  • Fork 5:2 : 2 For drømmen kommer ved mye strev, og dårens røst ved mange ord.
  • Jer 4:2 : 2 Da skal du sverge: «Så sant Herren lever!» i sannhet, i rett og i rettferd. Da skal folkene velsigne seg ved ham, og ved ham skal de berømme seg.
  • Mark 6:23 : 23 Han sverget og sa til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, helt opp til halvparten av riket mitt.
  • Apg 23:12 : 12 Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
  • Rom 10:2 : 2 For jeg vitner om dem at de har iver for Gud, men ikke med rett innsikt.
  • 1 Sam 14:24 : 24 Israels menn var hardt presset den dagen. Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
  • 1 Sam 14:28-29 : 28 Da sa en mann i folket: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! Derfor er folket blitt utmattet. 29 Jonatan sa: Min far har ført ulykke over landet. Se, øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.
  • 2 Mos 34:12-16 : 12 Ta deg i vare så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet du kommer inn i, for at det ikke skal bli en snare midt iblant deg. 13 Deres altere skal dere rive ned, steinstøttene deres skal dere knuse, og Asjera-stolpene deres skal dere hogge ned. 14 For du skal ikke bøye deg for noen annen gud, for Herren – hans navn er Nidkjær – er en nidkjær Gud. 15 Pass på at du ikke slutter pakt med dem som bor i landet. Når de driver hor ved å følge gudene sine og ofrer til dem, kan de innby deg, og du kommer til å spise av deres offer. 16 Du kan ta døtrene deres til koner for sønnene dine, og døtrene deres vil drive hor etter gudene sine og få sønnene dine til å gjøre det samme etter gudene deres.
  • 5 Mos 7:2-3 : 2 Når Herren deres Gud overgir dem til dere og dere slår dem, skal dere slå dem med bann. Dere skal ikke slutte pakt med dem og ikke vise dem nåde. 3 Dere skal ikke inngå ekteskap med dem; dere skal ikke gi datteren deres til hans sønn, og dere skal ikke ta datteren hans til sønnen deres.
  • Dom 11:30-31 : 30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
  • Dom 20:10 : 10 Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.
  • Dom 21:5 : 5 Da sa israelittene: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp for å møte fram for Herren i Mispa? For den store eden lød: Den som ikke drar opp til Herren i Mispa, skal drepes.
  • Dom 21:7 : 7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.

    13Så sendte hele forsamlingen bud og talte til benjaminittene som var ved Rimmons klippe. De tilbød dem fred.

    14Benjamin vendte tilbake den gangen, og de gav dem kvinnene som de hadde spart i live av kvinnene i Jabesj i Gilead. Men det var ikke nok for dem.

    15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.

    16De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.

    17Vi må sikre en arvelodd for dem som har sluppet unna i Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.

    18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.

    19De sa: Se, det er Herrens fest i Sjilo år etter år, den som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Levona.

    20De gav benjaminittene denne ordren: Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.

    21Se etter: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme ut fra vingårdene og gripe dere hver sin kone blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.

    22Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.

    23Benjaminittene gjorde slik. De tok seg koner, etter tallet de trengte, blant danserne som de hadde røvet. Så drog de av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og slo seg ned der.

    24På den tiden drog israelittene bort derfra, hver til sin stamme og sin slekt. De drog bort, hver til sin arvelodd.

  • 87%

    5Da sa israelittene: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp for å møte fram for Herren i Mispa? For den store eden lød: Den som ikke drar opp til Herren i Mispa, skal drepes.

    6Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.

    7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.

    8De sa: Hvem av Israels stammer har ikke dratt opp til Herren i Mispa? Og se, ingen mann fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.

  • 2Folket kom til Betel og ble der til kvelden foran Gud. De løftet stemmen og gråt høyt.

  • 3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?

  • 73%

    10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.

    11Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.

    12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?

    13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

    14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.

  • 30De sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å leve etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene til Herren, vår Herre, hans lover og forskrifter.

  • 25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.

  • 37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»

  • 71%

    19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.

    20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.

    21Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden.

  • 1Alle israelittene dro ut, og hele forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra landet Gilead, for å møte Herren i Mispa.

  • 70%

    18Men israelittene slo dem ikke, fordi lederne i menigheten hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Da murret hele menigheten mot lederne.

    19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem.

  • 3«Jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.

  • 8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.

  • 70%

    23De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.

    24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.

    25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte enda 18 000 israelitter, alle væpnet med sverd.

  • 17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 50Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»

  • 69%

    31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.

    32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.

  • 39Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.

  • 17Israel, utenom Benjamin, ble mønstret: 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.

  • 17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,

  • 16Da vil vi gi dere døtrene våre, og vi vil ta døtrene deres til oss; vi vil bo hos dere og bli ett folk.

  • 21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:

  • 8Og hver datter som arver eiendom i en av Israels stammer, skal gifte seg med en fra slekten i sin fars stamme, for at israelittene skal beholde hver og en sin fedrearv.