Dommernes bok 6:40
Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.
Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.
Og Gud gjorde slik den natten: Bare fellen var tørr, og det var dugg over hele bakken.
Og Gud gjorde slik den natten: Fellen alene var tørr, og over hele landet var det dugg.
Og Gud gjorde det slik den natten. Det var tørt bare på floken, og det var dugg over hele marken.
Og Gud gjorde så den natten. Bare ullflaket var tørt, mens det var dugg over hele bakken.
Gud gjorde slik den natten; det var tørt på fleecen alene, mens det var dugg over hele jorden.
Og Gud gjorde slik den natten; for det var tørt på fleece alene, og det var dugg på hele bakken.
Gud gjorde det den natten. Det var tørt på ullskinnet alene, og det var dugg på hele bakken.
Og Gud gjorde slik den natten. Filten alene var tørr, mens det var dugg på hele marken.
Og Gud gjorde slik den natten: det var tørt på ullen bare, og det var dugg på hele bakken.
Og Gud gjorde slik den natten: Teppet var tørt, og det lå dagg over hele jorden.
Og Gud gjorde slik den natten: det var tørt på ullen bare, og det var dugg på hele bakken.
Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fleecen alene, men dugg på hele jorden rundt.
That night, God did so. Only the fleece was dry, and the ground around it was covered with dew.
Og Gud gjorde slik den natten. For det var tørt på ullen, men over hele bakken var det dugg.
Og Gud gjorde saaledes i den samme Nat, og der var tørt paa Uldskindet alene, og der var Dug paa al Jorden.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
Og Gud gjorde slik den natten: for det var tørt på fleecen alene, og det var dugg på hele bakken.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
Gud gjorde slik den natten; for det var tørt bare på fleece, og det var dugg på hele marken.
Og Gud gjorde slik den natten; det var tørt på buken alene, men på hele bakken var det dugg.
Og Gud gjorde det den natten, for det var tørt på fåreskinnet, men det var dugg over hele bakken.
Og den natten gjorde Gud slik; for fåreskinnet var tørt, og det var dugg på hele jorden rundt det.
And God dyd so the same nighte: so that it was drye onely vpon the flese, and dew vpon all the grounde.
And God did so that same night: for it was drie vpon the fleece onely, and there was dewe on all the ground.
And God dyd so that same nyght: For it was drye vpon the fleece only, & there was dewe on all the grounde.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
God did so that night: for it was dry on the fleece only, and there was dew on all the ground.
And God doth so on that night, and there is drought on the fleece alone, and on all the earth there hath been dew.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
And that night God did so; for the wool was dry, and there was dew on all the earth round it.
God did so that night: for it was dry on the fleece only, and there was dew on all the ground.
That night God did as he asked. Only the fleece was dry and the ground around it was covered with dew.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.
39Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede tennes mot meg. La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve bare én gang til med fellen: La det være tørt på fellen alene, men dugg på hele bakken.
24Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der ennå den dag i dag i Ofra, som tilhører Abiesers slekt.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen til din far, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Baals alter som tilhører din far, og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.
26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen, i rett orden. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden av Asjera-stolpen som du hogger ned.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
28Da byens menn sto tidlig opp neste morgen, fikk de se at Baals alter var revet ned, Asjera-stolpen ved siden av var hogd ned, og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg det på denne klippen her, og hell kraften ut. Han gjorde så.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
14Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre blir synlig. Og det ble slik.
40Slik var det med meg: Om dagen fortæret heten meg, og om natten kulden, og søvnen flyktet fra øynene mine.
6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.
4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Han førte folket ned til vannet. Da sa Herren til Gideon: Alle som slikker vannet med tungen, lik en hund, skal du sette for seg selv; og hver den som kneler på knærne for å drikke, for seg.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
14Den andre måneden, den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen, fra Heres-hellingen.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
32«Gjør nå dette: Stå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.»
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
12Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild.
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
12Regnet strømmet ned over jorden i førti dager og førti netter.
2Gud talte til Israel i nattesyn og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, så stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, skal du gjøre.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, under alle deres vandringer.
18til å råde over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.