1 Mosebok 1:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre blir synlig. Og det ble slik.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Pet 3:5 : 5 For med vilje overser de dette: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann, ved Guds ord.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.
  • Sal 95:5 : 5 Havet er hans, for han har skapt det, og det tørre land har hans hender formet.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler havets vann som i en demning, legger dypene i forrådshus.
  • Job 26:10 : 10 Han har trukket en sirkel over vannflaten, til grensen mellom lys og mørke.
  • Job 38:8-9 : 8 Hvem sperret havet inne med dører da det brøt fram og kom ut av mors liv, 9 da jeg gjorde skyen til dets drakt og kledde det i tett mørke som svøp, 10 og jeg fastsatte min grense for det og satte bom og dører, 11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger! Her skal dine stolte bølger brytes.
  • Sal 24:1-2 : 1 Av David. En salme. Jorden og alt som fyller den, tilhører Herren, verden og de som bor der. 2 For han har grunnlagt den på havene og grunnfestet den over strømmene.
  • Sal 136:5-6 : 5 Gi takk til ham som skapte himmelen med innsikt, for hans miskunn varer evig. 6 Gi takk til ham som bredte ut jorden over vannene, for hans miskunn varer evig.
  • Ordsp 8:28-29 : 28 Da han festet skyene der oppe, da han gjorde dypets kilder sterke. 29 Da han satte havet en grense, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.
  • Fork 1:7 : 7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet elvene renner, dit renner de stadig på nytt.
  • Jona 1:9 : 9 Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og det tørre land.
  • Åp 10:6 : 6 og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke lenger drøye.»
  • Sal 104:5-9 : 5 Han har grunnlagt jorden på dens grunnvoller, den skal ikke rokkes i all evighet. 6 Du dekket den med dypet som med en kledning, vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden hastet de bort. 8 Fjell steg opp, daler sank ned, til det stedet du hadde fastsatt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke overskrider; de vender ikke tilbake for å dekke jorden.
  • Sal 104:3 : 3 Han legger bjelker i sine øvre saler over vannene, han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.
  • Job 26:7 : 7 Han spenner ut nordhimmelen over tomheten, henger jorden på intet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    10Gud kalte det tørre jord, og samlingen av vann kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

    11Gud sa: Jorden skal la grønne vekster spire: planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag, på jorden. Og det ble slik.

    12Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    13Og det ble kveld og det ble morgen, tredje dag.

    14Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt. De skal være tegn som fastsetter tider, dager og år.

    15De skal være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden. Og det ble slik.

    16Gud gjorde de to store lysene, det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.

    17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden.

    18til å råde over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

    19Og det ble kveld og det ble morgen, fjerde dag.

    20Gud sa: Vannet skal myldre av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden langs himmelhvelvingen.

    21Da skapte Gud de store sjødyr og alle levende skapninger som rører seg, som vannet myldrer av, hver etter sitt slag, og alle vingede fugler, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden.

    23Og det ble kveld og det ble morgen, femte dag.

    24Gud sa: Jorden skal la levende skapninger komme fram, hver etter sitt slag: husdyr, kryp og ville dyr på jorden, hver etter sitt slag. Og det ble slik.

    25Gud gjorde de ville dyrene på jorden etter sitt slag, husdyrene etter sitt slag og alle kryp på marken etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    26Gud sa: La oss gjøre mennesket i vårt bilde, etter vår likhet! De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over husdyrene og over hele jorden og over alt som kryper på jorden.

    27Og Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; som mann og kvinne skapte han dem.

    28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fiskene i havet, over fuglene under himmelen og over alle dyr som rører seg på jorden!

  • 86%

    1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.

    3Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.

    4Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

    5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.

    6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.

    7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.

    8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, andre dag.

  • 4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.

  • 73%

    13I det seks hundre og første året, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Da fjernet Noah dekket på arken og så ut, og se, jordens overflate var tørr.

    14Den andre måneden, den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

    15Da sa Gud til Noah:

  • 6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

  • 5Havet er hans, for han har skapt det, og det tørre land har hans hender formet.

  • 72%

    5For med vilje overser de dette: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann, ved Guds ord.

    6Ved dette gikk den daværende verden under i vannflommen.

  • 1Hele jorden hadde ett språk og samme ord.

  • 21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

  • 9Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og det tørre land.

  • 7Han samler havets vann som i en demning, legger dypene i forrådshus.

  • 31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, sjette dag.

  • 23Jeg så på jorden, og se: den var øde og tom; og mot himmelen – lyset deres var borte.

  • 1Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.

  • 19Herren Gud hadde formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.

  • 10Etter sju dager kom flommens vann over jorden.

  • 1Så ble himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.

  • 2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.

  • 19Vannet steg voldsomt, voldsomt over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

  • 29Da han satte havet en grense, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.