1 Mosebok 2:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.

    5Det fantes ennå ingen busk på marken og ingen plante på marken hadde ennå skutt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.

  • 76%

    7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.

    8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.

    9Herren Gud lot av jorden vokse fram alle slags trær som er vakre å se på og gode å spise av; midt i hagen stod livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

    10En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedløp.

  • 74%

    26for å la det regne over et land der ingen bor, over en ørken der det ikke finnes mennesker,

    27for å mette øde og ufruktbar mark og la grønt spire der det bryter fram?

    28Har regnet en far, eller hvem har født duggens dråper?

  • 15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke den og passe den.

  • 74%

    1Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.

    2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.

    3Vannet trakk seg stadig tilbake fra jorden. Etter hundre og femti dager hadde vannet minket.

  • 73%

    1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.

  • 73%

    6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.

    7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.

    8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, andre dag.

    9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre blir synlig. Og det ble slik.

    10Gud kalte det tørre jord, og samlingen av vann kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

    11Gud sa: Jorden skal la grønne vekster spire: planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag, på jorden. Og det ble slik.

    12Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.

  • 7For en jord som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer en nyttig vekst for dem som den blir dyrket for, får velsignelse fra Gud.

  • 19Herren Gud hadde formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.

  • 71%

    18Vannet flommet og steg svært mye over jorden, og arken drev på vannet.

    19Vannet steg voldsomt, voldsomt over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

    20Vannet steg femten alen høyere enn fjellene, og fjellene ble dekket.

  • 14Den andre måneden, den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

  • 1Da menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre.

  • 23Så sendte Gud Herren ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.

  • 12Regnet strømmet ned over jorden i førti dager og førti netter.

  • 10Han lar det regne over jorden og sender vann over markene.

  • 4Jorden er sprukket fordi det ikke kom regn i landet; bøndene skammer seg og dekker til hodet.

  • 70%

    5For med vilje overser de dette: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann, ved Guds ord.

    6Ved dette gikk den daværende verden under i vannflommen.

  • 69%

    27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.

    28Det lar skyene strømme ned; de drypper rikelig over menneskene.

  • 17For se, jeg lar flommen, vannet, komme over jorden for å ødelegge alt kjød som har livspust under himmelen. Alt som er på jorden, skal dø.

  • 10Etter sju dager kom flommens vann over jorden.

  • 19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

  • 10Du har tatt deg av jorden og vannet den, du gjør den overmåte rik; Guds bekk er full av vann. Du gjør kornet deres klart, for slik legger du den til rette.

  • 9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.

  • 10For lik regnet og snøen som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt den spire, og gitt såkorn til den som sår og brød til den som spiser,

  • 8Da hørte de lyden av Gud Herren som vandret omkring i hagen i den svale kveldsvinden. Mannen og hans kone gjemte seg for Gud Herren blant trærne i hagen.

  • 5Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og planer i deres hjerter bare var onde hele tiden.

  • 12Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt levende hadde fordervet sin ferd på jorden.