1 Mosebok 2:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kor 15:45 : 45 Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.
  • Job 33:4 : 4 Guds ånd har skapt meg, Den Allmektiges pust gir meg liv.
  • Fork 12:7 : 7 Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • Jes 64:8 : 8 Vær ikke altfor vred, Herren, og kom ikke vår skyld i hu for alltid! Se nå, vi ber: Vi er ditt folk, alle sammen.
  • Sal 103:14 : 14 For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.
  • 1 Mos 3:19 : 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
  • Apg 17:25 : 25 Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte noe, han som selv gir alle liv og ånde og alle ting.
  • 1 Kor 15:47 : 47 Det første mennesket var av jorden, jordisk; det andre mennesket, Herren, er fra himmelen.
  • Rom 9:20 : 20 Men, menneske, hvem er du som tar til motmæle mot Gud? Sier vel formverket til ham som formet det: 'Hvorfor gjorde du meg slik?'
  • 1 Mos 7:22 : 22 Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde.
  • Job 27:3 : 3 Så lenge livspusten er i meg, og Guds ånde er i mine nesebor,
  • 1 Mos 3:23 : 23 Så sendte Gud Herren ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
  • Jes 2:22 : 22 Slutt å stole på mennesker, de som bare har pust i nesen; hva er de å regne med?
  • Sal 100:3 : 3 Vit at Herren er Gud. Han har skapt oss, og vi er hans, hans folk og den flokken han gjeter.
  • Fork 3:20-21 : 20 Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv. 21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?
  • Sal 139:14-15 : 14 Jeg priser deg fordi jeg er skapt på forunderlig vis; underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så godt. 15 Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
  • Job 33:6 : 6 Se, jeg er for Gud som du; også jeg er formet av leire.
  • Sak 12:1 : 1 Utsagn, Herrens ord om Israel. Så sier Herren, han som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll og former menneskets ånd i dets indre.
  • 2 Kor 5:1 : 1 For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
  • Hebr 12:9 : 9 Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og dem hadde vi respekt for. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
  • 2 Kor 4:7 : 7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
  • Joh 20:22 : 22 Da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.»
  • Job 4:19 : 19 Hvor mye mer da hos dem som bor i leirhus, de som har sitt grunnlag i støv! De knuses lettere enn en møll.
  • 4 Mos 16:22 : 22 Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»
  • Ordsp 20:27 : 27 Herrens lampe er menneskets ånd; den ransaker alle kamrene i det indre.
  • Fork 3:7 : 7 En tid for å rive i stykker og en tid for å sy, en tid for å tie og en tid for å tale.
  • 4 Mos 27:16 : 16 Må Herren, åndenes Gud for alt som lever, sette en mann over menigheten

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 2:18-24
    7 vers
    77%

    18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.

    19Herren Gud hadde formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.

    20Så gav mennesket navn til all buskapen, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som var hans like.

    21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mannen, og han sov. Han tok ett av hans ribben og lukket igjen kjøttet der.

    22Av ribben som han hadde tatt fra mannen, formet Herren Gud en kvinne og førte henne til mannen.

    23Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.

    24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal bli én kropp.

  • 1 Mos 2:8-9
    2 vers
    77%

    8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.

    9Herren Gud lot av jorden vokse fram alle slags trær som er vakre å se på og gode å spise av; midt i hagen stod livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

  • 1 Mos 2:4-6
    3 vers
    76%

    4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.

    5Det fantes ennå ingen busk på marken og ingen plante på marken hadde ennå skutt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.

    6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

  • 1 Mos 1:26-28
    3 vers
    75%

    26Gud sa: La oss gjøre mennesket i vårt bilde, etter vår likhet! De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over husdyrene og over hele jorden og over alt som kryper på jorden.

    27Og Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; som mann og kvinne skapte han dem.

    28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fiskene i havet, over fuglene under himmelen og over alle dyr som rører seg på jorden!

  • 1 Mos 5:1-2
    2 vers
    74%

    1Dette er slektsboken om Adam. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds likhet.

    2Mann og kvinne skapte han dem. Han velsignet dem og ga dem navnet Menneske den dagen de ble skapt.

  • 1 Mos 2:15
    74%

    15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke den og passe den.

  • 1 Kor 15:45
    72%

    45Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.

  • 1 Mos 3:19-20
    2 vers
    72%

    19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

    20Adam gav sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.

  • Esek 37:5-6
    2 vers
    72%

    5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar pust komme i dere, så dere får liv.

    6Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse over dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere pust, så dere får liv. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

  • Fork 12:7
    70%

    7Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

  • Job 12:10
    70%

    10I hans hånd er livet til alt som lever, og ånden til hvert menneske.

  • 1 Mos 3:22-23
    2 vers
    70%

    22Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke hånden ut og også ta av livets tre og spise, så han lever til evig tid.

    23Så sendte Gud Herren ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.

  • Job 33:4
    70%

    4Guds ånd har skapt meg, Den Allmektiges pust gir meg liv.

  • 1 Kor 15:47
    69%

    47Det første mennesket var av jorden, jordisk; det andre mennesket, Herren, er fra himmelen.

  • Jes 2:22
    69%

    22Slutt å stole på mennesker, de som bare har pust i nesen; hva er de å regne med?

  • Esek 37:8-10
    3 vers
    69%

    8Jeg så, og se: Det kom sener på dem, og kjøtt vokste, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ikke pust i dem.

    9Da sa han til meg: Profeter til ånden! Profeter, menneske, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du ånd, og blås på disse drepte, så de blir levende!

    10Jeg profeterte slik han hadde befalt meg. Da kom ånden i dem, de ble levende og sto på føttene, en meget stor hær.

  • 1 Mos 1:1-2
    2 vers
    69%

    1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.

  • Job 34:14-15
    2 vers
    69%

    14Om han vendte sitt hjerte mot mennesket og tok sin ånd og sin pust tilbake til seg,

    15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.

  • 1 Mos 7:22
    68%

    22Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde.

  • 1 Mos 1:24
    68%

    24Gud sa: Jorden skal la levende skapninger komme fram, hver etter sitt slag: husdyr, kryp og ville dyr på jorden, hver etter sitt slag. Og det ble slik.

  • Sal 104:29-30
    2 vers
    67%

    29Skjuler du ansiktet, blir de forferdet; tar du deres ånde bort, dør de og blir til støv igjen.

    30Sender du din Ånd, blir de skapt, og du fornyer jordens ansikt.

  • Jes 42:5
    67%

    5Så sier Gud Herren, han som skapte himmelen og spente den ut, som bredte ut jorden og alt som spirer der, som gir livspust til folket som bor på den og ånd til dem som vandrer der.

  • Fork 3:21
    67%

    21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?

  • Job 27:3
    67%

    3Så lenge livspusten er i meg, og Guds ånde er i mine nesebor,

  • Job 32:8
    67%

    8Sannelig, det er en ånd i mennesket, og Den Allmektiges pust gir dem forstand.

  • Sak 12:1
    66%

    1Utsagn, Herrens ord om Israel. Så sier Herren, han som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll og former menneskets ånd i dets indre.