Forkynneren 3:21
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd går oppover, og om dyrets ånd går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og dyrenes ånd synker ned til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd går nedover til jorden?
Hvem vet hva menneskets ånd gjør som går oppover, og hva dyrets ånd gjør som går ned til jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover i jorden?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd stiger nedover til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd som stiger oppover, og dyrets ånd som går nedover til jorden?
Hvem kan forstå menneskets ånd som stiger opp, og dyrenes ånd som går ned til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd som stiger oppover, og dyrets ånd som går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og om dyrets ånd stiger nedover til jorden?
Who knows if the spirit of man rises upward and if the spirit of the animal goes down to the earth?
Hvem vet om menneskets ånd går oppover og dyrets ånd går nedover til jorden?
Hvo fornemmer, at Menneskens Børns Aand, den farer høit op, og Dyrs Aand, at den farer ned under Jorden?
Who knoweth the spirit of man that goeth upward, and the spirit of the beast that goeth downward to the earth?
Hvem vet om menneskets ånd går oppover, og dyrets ånd går ned til jorden?
Who knows the spirit of man that goes upward, and the spirit of the beast that goes downward to the earth?
Who knoweth the spirit of man that goeth upward, and the spirit of the beast that goeth downward to the earth?
Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd nedstiger til jorden?
Hvem vet om menneskenes barns ånd går oppover, og om dyrets ånd går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd går oppover, og dyrets ånd om den går nedover til jorden?
Hvem vet om menneskets ånd stiger opp til himmelen, eller om dyrets ånd går ned i jorden?
Who knoweth the sprete of man yt goeth vpwarde, and the breth of the beest yt goeth downe in to the earth?
Who knoweth whether the spirit of man ascend vpward, and the spirit of the beast descend downeward to the earth?
Who knoweth the spirite of man that goeth vpwarde, & the breath of the beast that goeth downe to the earth?
Who knoweth the spirit of man that goeth upward, and the spirit of the beast that goeth downward to the earth?
Who knows the spirit of man, whether it goes upward, and the spirit of the animal, whether it goes downward to the earth?"
Who knoweth the spirit of the sons of man that is going up on high, and the spirit of the beast that is going down below to the earth?
Who knoweth the spirit of man, whether it goeth upward, and the spirit of the beast, whether it goeth downward to the earth?
Who knoweth the spirit of man, whether it goeth upward, and the spirit of the beast, whether it goeth downward to the earth?
Who is certain that the spirit of the sons of men goes up to heaven, or that the spirit of the beasts goes down to the earth?
Who knows the spirit of man, whether it goes upward, and the spirit of the animal, whether it goes downward to the earth?"
Who really knows if the human spirit ascends upward, and the animal’s spirit descends into the earth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
20Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
10Det som er, har for lengst fått navn, og det er kjent hva et menneske er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
7Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
11Alt har han gjort vakkert til sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerte; likevel kan ikke mennesket forstå det verket Gud har gjort fra begynnelse til slutt.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
14Om han vendte sitt hjerte mot mennesket og tok sin ånd og sin pust tilbake til seg,
15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
10Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?
3Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.
11Hvem blant mennesker vet hva som hører et menneske til, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som hører Gud til, uten Guds Ånd.
4Vet du ikke dette fra gammelt av, fra den tid mennesket ble satt på jorden?
14Jeg vet at alt Gud gjør, varer til evig tid. Det er ikke noe å legge til og ikke noe å ta fra. Gud gjør det for at en skal frykte ham.
8Sannelig, det er en ånd i mennesket, og Den Allmektiges pust gir dem forstand.
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
5Som du ikke vet hvor vinden går, eller hvordan knoklene blir til i en gravid kvinnes livmor, slik kjenner du heller ikke Guds verk, han som gjør alt.
6Og om han lever tusen år, ja, to ganger tusen, uten å få se det gode – går ikke alle til samme sted?
5Solen står opp, og solen går ned, og den haster tilbake til stedet der den går opp.
1For alt dette har jeg lagt på hjertet og gransket: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Kjærlighet eller hat – mennesket vet det ikke; alt ligger foran dem.
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av ham og vender ditt hjerte mot ham,
10Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
3Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?
22Slutt å stole på mennesker, de som bare har pust i nesen; hva er de å regne med?
12Deres innerste tanke er at husene deres skal stå for alltid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller landene ved sine navn.
13Mennesket kjenner ikke dens verdi, og den finnes ikke i de levendes land.
3Bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
24Menneskets steg er fra Herren; hvordan kan da et menneske forstå sin vei?
27Herrens lampe er menneskets ånd; den ransaker alle kamrene i det indre.
11Han lærer oss mer enn dyrene på jorden og gjør oss klokere enn himmelens fugler.
14Det finnes en tomhet på jorden: Det er rettferdige som det går slik med som de ugudeliges gjerning tilsier, og ugudelige som det går slik med som de rettferdiges gjerning tilsier. Jeg sa: Også dette er tomhet.
8For hvilken fordel har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal ferdes blant de levende?
13Jeg la mitt hjerte i å søke og å utforske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er en vond plage Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.