Forkynneren 3:18
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barn at Gud prøver dem, så de kan se at de i seg selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskesønnenes tilstand, at Gud prøver dem, for at de skal se at de selv er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes tilstand, at Gud skal åpenbare dem, slik at de kan se at de er som dyrene.
Jeg sa til meg selv om menneskene, at Gud viser dem at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak: Gud vil prøve dem, så de kan se at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskenes barn, at Gud tester dem for å vise dem at de er som dyrene.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man, that God is testing them to show them that they are like animals.
Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
Jeg, jeg sagde i mit Hjerte om Menneskens Børns Handel, at Gud vilde gjøre det klart for dem, og at de skulde see, at de ere for sig selv (som) Dyr.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskene Gud har ordnet det slik at de kan se at de er lik dyrene.
I said in my heart concerning the condition of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are like beasts.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
Jeg sa i mitt hjerte: "Når det gjelder menneskesønner, prøver Gud dem for at de selv skal innse at de er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak at Gud prøver dem, så de kan se at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskenes skyld, at Gud vil prøve dem, og at de skal se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte, Det er på grunn av menneskets barn, så Gud kan teste dem og de kan se at de er som dyrene.
I comoned wt myne owne herte also cocernynge the childre of men: how God hath chosen them, and yet letteth the apeare, as though they were beastes:
I considered in mine heart the state of the children of men that God had purged them: yet to see to, they are in themselues as beastes.
I communed with myne owne heart also concernyng the children of men, howe God hath chosen them, and yet letteth them appeare as though they were beastes.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man that God might cleanse them, so as to see that they themselves `are' beasts.
I said in my heart, `It is' because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are `but as' beasts.
I said in my heart, [It is] because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are [but as] beasts.
I said in my heart, It is because of the sons of men, so that God may put them to the test and that they may see themselves as beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I also thought to myself,“It is for the sake of people, so God can clearly show them that they are like animals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
20Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
14Den vise har øynene sine i hodet, men dåren vandrer i mørket. Og jeg innså også at den samme skjebnen rammer dem alle.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Slik dåren rammes, vil også jeg rammes. Hvorfor har jeg da vært så vis, mer enn andre? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
3Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.
15Det som er, har alt vært, og det som skal bli, har allerede vært. Gud søker det som ble jaget bort.
16Og igjen så jeg under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det urettferdighet.
17Jeg sa i mitt hjerte: Både den rettferdige og den urettferdige skal Gud dømme; for det er en tid for hver sak og en tid for hver gjerning.
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
11Alt har han gjort vakkert til sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerte; likevel kan ikke mennesket forstå det verket Gud har gjort fra begynnelse til slutt.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
13Jeg la mitt hjerte i å søke og å utforske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er en vond plage Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom, nå vil jeg prøve glede og se det gode. Men se, også dette er tomhet.
2Om latter sa jeg: Det er vanvidd, og om glede: Hva gagner den?
3Jeg gransket i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede meg med vin, mens hjertet mitt ble ledet av visdom, og hvordan jeg kunne gripe dårskapen, inntil jeg fikk se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de få dagene de lever.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
16Jeg sa til meg selv: Se, jeg har økt i visdom mer enn alle som har vært før meg i Jerusalem; og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.
1For alt dette har jeg lagt på hjertet og gransket: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Kjærlighet eller hat – mennesket vet det ikke; alt ligger foran dem.
14Det finnes en tomhet på jorden: Det er rettferdige som det går slik med som de ugudeliges gjerning tilsier, og ugudelige som det går slik med som de rettferdiges gjerning tilsier. Jeg sa: Også dette er tomhet.
3Hvorfor regnes vi som fe? Er vi dumme i deres øyne?
17Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg hatet også all min møye som jeg hadde under solen, fordi jeg må overlate den til en som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
9Alt dette så jeg, da jeg gav min oppmerksomhet til alt som skjer under solen: Det er en tid da et menneske har makt over et annet til skade for det.
10Slik så jeg også at ugudelige ble begravet; de kom og gikk fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort slik, ble de glemt. Også dette er tomhet.
11Fordi dommen over en ond gjerning ikke blir fullbyrdet raskt, er menneskenes hjerter fulle av lyst til å gjøre ondt.
16Da jeg gav mitt hjerte for å forstå visdom og for å se det som skjer på jorden, for verken dag eller natt får man søvn på øynene.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
1Det finnes en ulykke jeg har sett under solen, en stor ulykke som hviler tungt på menneskene.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se på visdom, vanvidd og dårskap. For hva kan den mannen gjøre som kommer etter kongen? Ikke annet enn det som allerede er gjort.
7Du satte ham til å herske over dine henders verk; alt la du under hans føtter.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
2Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
13Også dette så jeg som visdom under solen, og det syntes meg stort:
12Deres innerste tanke er at husene deres skal stå for alltid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller landene ved sine navn.
6For for hver sak er det en tid og en måte, for menneskets ulykke ligger tungt over ham.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
20Han skal gå til sine fedres slekt; til evig tid skal de ikke se lyset.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
25Jeg vendte meg, jeg og mitt hjerte, for å forstå og granske og søke visdom og forklaring, og for å forstå at ondskap er dårskap og at dårskap er galskap.
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av ham og vender ditt hjerte mot ham,
3Bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.