Forkynneren 2:22
For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
For hva får et menneske for alt sitt strev og sitt hjertes moye som han strever med under solen?
Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
For hva har mennesket for alt sitt arbeid, og for anstrengelsen av sitt hjerte, som han har slitt med under solen?
For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og all den umake han legger for dagen under solen?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for den anstrengelse i sitt hjerte som han har strevet med under solen?
For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
Hva har et menneske av all sin anstrengelse og av sin hjertebekymring som han strever med under solen?
What does a person gain from all their labor and from the striving of their heart under the sun?
For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
Thi hvad haver dog Mennesket af alt sit Arbeide og af sit Hjertes Fortærelse, som han arbeider med under Solen?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og alt sitt hjertes strev under solen?
For what has man from all his labor, and of the striving of his heart with which he has labored under the sun?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
Hva har en mann igjen av alt sitt arbeid, og av sitt hjertes strev som han arbeider med under solen?
For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?
Hva får en mann for alt sitt arbeid, og for all den bekymringen han har hatt under solen?
For what getteth a ma of all ye labor & trauayle of his mynde, yt he taketh vnder the Sonne,
For what hath man of all his trauaile and griefe of his heart, wherein he hath trauailed vnder the sunne?
For what getteth a man of all the labour and trauayle of his mynde that he taketh vnder the sunne?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
For what has a man of all his labor, and of the striving of his heart, in which he labors under the sun?
For what hath been to a man by all his labour, and by the thought of his heart that he laboured at under the sun?
For what hath a man of all his labor, and of the striving of his heart, wherein he laboreth under the sun?
For what hath a man of all his labor, and of the striving of his heart, wherein he laboreth under the sun?
What does a man get for all his work, and for the weight of care with which he has done his work under the sun?
For what has a man of all his labor, and of the striving of his heart, in which he labors under the sun?
Painful Days and Restless Nights What does a man acquire from all his labor and from the anxiety that accompanies his toil on earth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
10Alt det øynene mine ønsket, holdt jeg ikke tilbake fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for hjertet mitt gledet seg over all min møye; og dette var min del av all min møye.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se på visdom, vanvidd og dårskap. For hva kan den mannen gjøre som kommer etter kongen? Ikke annet enn det som allerede er gjort.
17Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg hatet også all min møye som jeg hadde under solen, fordi jeg må overlate den til en som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
23For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
13Jeg la mitt hjerte i å søke og å utforske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er en vond plage Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
3Bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
15Da priste jeg gleden: For det finnes ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og være glad. Det får følge ham i hans strev alle de dager han lever, dem Gud gir ham under solen.
16Da jeg gav mitt hjerte for å forstå visdom og for å se det som skjer på jorden, for verken dag eller natt får man søvn på øynene.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
6Bedre én håndfull ro enn fulle hender med strev og jag etter vind.
7Igjen så jeg tomhet under solen.
8Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og få nyte det gode i alt strevet sitt under solen i de få dagene av livet som Gud gir ham; for det er hans lodd.
18Ja, når Gud gir et menneske rikdom og eiendom og også gir ham makt til å spise av det og ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.
7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
8For hvilken fordel har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal ferdes blant de levende?
9Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
9Nyt livet med den kvinnen du elsker, alle dine tomme dager som han har gitt deg under solen, ja, alle dine tomme dager. For dette er din del i livet og i ditt strev som du strever med under solen.
10Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.
1Det finnes en ulykke jeg har sett under solen, en stor ulykke som hviler tungt på menneskene.
2En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
9Alt dette så jeg, da jeg gav min oppmerksomhet til alt som skjer under solen: Det er en tid da et menneske har makt over et annet til skade for det.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
6Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
8Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
3Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Slik dåren rammes, vil også jeg rammes. Hvorfor har jeg da vært så vis, mer enn andre? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
1For alt dette har jeg lagt på hjertet og gransket: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Kjærlighet eller hat – mennesket vet det ikke; alt ligger foran dem.
8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.