Forkynneren 1:8
Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alt er fullt av strev; mennesket kan ikke få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er slitsomt, mer enn man kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er fulle av møye; ingen kan utsi det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
Alle ting er fulle av møye; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet mettes ikke av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alt er fullt av arbeid; mennesket kan ikke sette ord på det: Øyet får aldri nok av å se, og øret blir aldri mett av å høre.
Alle ting er slitsomme, ingen kan uttrykke det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er fulle av slit; ingen kan forklare det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er fylt med slit, og mennesket kan knapt uttrykke det; øyet blir aldri mette av å se, og øret får aldri nok av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er så slitsomme, ingen kan uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
All things are wearisome, more than one can say. The eye never has enough of seeing, nor the ear its fill of hearing.
Alle ting er fylt med strev, ingen kan uttale det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle (disse) Ting ere møisommelige, Ingen kan udsige det; Øiet mættes ei af at see, og Øret fyldes ei af at høre.
All things are full of labour; man cannot utter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er fulle av slitsomhet; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fullt av å høre.
All things are full of labor; man cannot express it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of labour; man cannot utter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er fulle av tretthet, mer enn man kan uttrykke. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er møysommelige; mennesket er ute av stand til å uttrykke det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alt er fullt av slit, mennesket kan ikke uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er fulle av tretthet; mennesket kan ikke fortelle deres historie: øyet får aldri nok av å se, eller øret av å høre.
All thinges are so harde, yt no ma can expresse them. The eye is not satisfied wt sight, the eare is not fylled wt hearinge.
All things are full of labour: man cannot vtter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the eare filled with hearing.
All thinges are so harde to be knowen, that no man can expresse them: The eye is not satisfied with sight, the eare is not fylled with hearyng.
All things [are] full of labour; man cannot utter [it]: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All these things are wearying; a man is not able to speak, the eye is not satisfied by seeing, nor filled is the ear from hearing.
All things are full of weariness; man cannot utter `it': the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness; man cannot utter [it] : the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness; man may not give their story: the eye has never enough of its seeing, or the ear of its hearing.
All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All this monotony is tiresome; no one can bear to describe it: The eye is never satisfied with seeing, nor is the ear ever content with hearing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det finnes ikke noe nytt under solen.
10Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i svunne tider, lenge før oss.
11Ingen minnes de første. Heller ikke de senere som kommer, skal bli husket av dem som kommer etter.
7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
7Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet elvene renner, dit renner de stadig på nytt.
13Jeg la mitt hjerte i å søke og å utforske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er en vond plage Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
16Da jeg gav mitt hjerte for å forstå visdom og for å se det som skjer på jorden, for verken dag eller natt får man søvn på øynene.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
10Alt det øynene mine ønsket, holdt jeg ikke tilbake fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for hjertet mitt gledet seg over all min møye; og dette var min del av all min møye.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
6Bedre én håndfull ro enn fulle hender med strev og jag etter vind.
7Igjen så jeg tomhet under solen.
8Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
2Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
23For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
9Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10Det som er, har for lengst fått navn, og det er kjent hva et menneske er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
20Dødsriket og avgrunnen blir ikke mettet, og menneskets øyne blir heller ikke mettet.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
11Alt har han gjort vakkert til sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerte; likevel kan ikke mennesket forstå det verket Gud har gjort fra begynnelse til slutt.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
12For øvrig, min sønn, ta deg i vare: Å lage mange bøker tar aldri slutt, og mye studium gjør kroppen trett.
10Når godene øker, øker også dem som spiser av dem; og hvilken fordel har eieren, annet enn at han får se det med egne øyne?
11Søt er arbeiderens søvn, enten han spiser lite eller mye; men den rikes metthet lar ham ikke sove.
4Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
17Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
1Se, alt dette har mitt øye sett, mitt øre har hørt det og forstått.
3Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.
18Ja, når Gud gir et menneske rikdom og eiendom og også gir ham makt til å spise av det og ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.
1For alt dette har jeg lagt på hjertet og gransket: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Kjærlighet eller hat – mennesket vet det ikke; alt ligger foran dem.
1Det finnes en ulykke jeg har sett under solen, en stor ulykke som hviler tungt på menneskene.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.
18For med stor visdom følger mye ergrelse, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
15Det som er, har alt vært, og det som skal bli, har allerede vært. Gud søker det som ble jaget bort.
3Da skal seernes øyne ikke lenger være tildekket, og de som hører, skal lytte oppmerksomt.