Forkynneren 6:7
Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt et menneskes strev er for hans munn, og likevel mettes ikke hans sjel.
Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
All menneskets arbeid er for deres munn, men deres appetitt blir ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
Hvert menneskes arbeid er for hans munns skyld, men sjelen kan ikke mettes.
All menneskets strev går til munnen, likevel blir ikke sjelen mettet.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.
All human toil is for their mouth, yet their appetite is never satisfied.
Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
Hvert Menneskes Arbeide er for hans Munds Skyld, men Sjælen kan dog ikke fyldes.
All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir hans begjær ikke tilfredsstilt.
All the labor of man is for his mouth, and yet his appetite is not satisfied.
All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All menneskets arbeid er for munnen, og likevel er appetitten ikke fylt.
Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri fylt.
All menneskets strev er for munnen, og likevel blir appetitten ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for munnen, og likevel er det alltid en sult etter mer.
All the laboure that a man taketh, is for himself, and yet his desyre is neuer fylled after his mynde.
All the labour of man is for his mouth: yet the soule is not filled.
All the labour that a man taketh, is for him selfe, and yet his desire is neuer fylled after his mynde.
¶ All the labour of man [is] for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labour of man `is' for his mouth, and yet the soul is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the work of man is for his mouth, and still he has a desire for food.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All of man’s labor is for nothing more than to fill his stomach– yet his appetite is never satisfied!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Arbeiderens appetitt arbeider for ham, for hans munn driver ham fram.
8Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
6Og om han lever tusen år, ja, to ganger tusen, uten å få se det gode – går ikke alle til samme sted?
8For hvilken fordel har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal ferdes blant de levende?
9Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10Det som er, har for lengst fått navn, og det er kjent hva et menneske er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
23For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
1Det finnes en ulykke jeg har sett under solen, en stor ulykke som hviler tungt på menneskene.
2En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, ja, selv om dagene i hans år blir mange, men han ikke blir mett av det gode og heller ikke får en grav, da sier jeg: Et dødfødt barn har det bedre enn han.
2Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
8Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og få nyte det gode i alt strevet sitt under solen i de få dagene av livet som Gud gir ham; for det er hans lodd.
18Ja, når Gud gir et menneske rikdom og eiendom og også gir ham makt til å spise av det og ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.
19For han tenker ikke mye på dagene i sitt liv, fordi Gud fyller ham med hjertets glede.
6Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
10Alt det øynene mine ønsket, holdt jeg ikke tilbake fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for hjertet mitt gledet seg over all min møye; og dette var min del av all min møye.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
6Bedre én håndfull ro enn fulle hender med strev og jag etter vind.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
13Ja, at hver og en som spiser og drikker og får nyte det gode i all sin møye – det er Guds gave.
4Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
23I alt strev er det vinning, men bare snakk fører til fattigdom.
20Dødsriket og avgrunnen blir ikke mettet, og menneskets øyne blir heller ikke mettet.
10Når godene øker, øker også dem som spiser av dem; og hvilken fordel har eieren, annet enn at han får se det med egne øyne?
11Søt er arbeiderens søvn, enten han spiser lite eller mye; men den rikes metthet lar ham ikke sove.
12Det er en smertefull ulykke jeg har sett under solen: rikdom som blir bevart av eieren til hans skade.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
17Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
15Da priste jeg gleden: For det finnes ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og være glad. Det får følge ham i hans strev alle de dager han lever, dem Gud gir ham under solen.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
6Dere har sådd mye, men brakt lite i hus; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slukker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen blir varm; og den som tjener, får lønnen sin i en pung med hull.
1Er ikke menneskets liv på jorden en hard tjeneste, og er ikke hans dager som en dagarbeiders?
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
7Den mette trår på honningkaken, men for den sultne smaker alt bittert søtt.