Salmenes bok 39:6
Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
Sannelig, hvert menneske vandrer som et skyggebilde; sannelig, de uroer seg forgjeves. Han hoper opp rikdom, og vet ikke hvem som skal få dem.
Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
Sannelig, som en skygge vandrer mennesket, sannelig, forgjeves støyer de. Han samler seg rikdom og vet ikke hvem som skal få den.
Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
Sannelig, hver mann vandrer omkring som i tomhet; de blir virkelig urolige uten grunn: han samler rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, du har gjort dagene mine kortere enn en håndsbredd, og min levetid er som intet for deg. Ja, hvert menneske er kun forgjengelighet, uansett hvor fast han står. Sela.
Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og mitt liv er som ingenting for deg. Ja, hver mann er bare en skygge, selah.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, mine dager har du gjort lik noen håndsbredder, og min livslengde er som ingenting for deg. Bare tomhet er enhver mann som står fast, Sela.
Behold, You have made my days a few handbreadths, and my lifetime is as nothing before You. Surely, every man is but a breath. Selah.
Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
See, du haver sat mine Dage som en Haandbred, og min Livstid er som Intet for dig; visseligen, hvert Menneske er idel Forfængelighed, (hvor fast han end) staaer. Sela.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
Sannelig, hver mann vandrer i tomhet; sannelig, de uroes forgjeves. Han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ta dem.
Surely every man walks in a vain show: surely they are troubled in vain: he heaps up riches, and does not know who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
"Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. Sannelig, de strever forgjeves. Han samler opp, og vet ikke hvem som skal få samlet.
Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. De forstyrrer seg forgjeves; han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ha den.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge; de strever forgjeves: han samler rikdom og vet ikke hvem som får den.
[Surely every man] [walketh] [in a vain show;] [Surely they are disquieted] [in vain:] [He heapeth up] [riches], and knoweth not who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted{H8799)} in vain: he heapeth up{H8799)} riches, and knoweth{H8799)} not who shall gather{H8802)} them.
Beholde, thou hast made my dayes a spanne longe, and my life is as it were nothinge before the. O how vayne are all men lyuynge?
Doubtlesse man walketh in a shadowe, and disquieteth himselfe in vaine: he heapeth vp riches, and cannot tell who shall gather them.
Truely man walketh in a vayne shadowe, truely he and all his do disquiet them selues in vayne: he heapeth vp riches, & can not tel who shal vse them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Only, in an image doth each walk habitually, Only, `in' vain, they are disquieted, He heapeth up and knoweth not who gathereth them.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up `riches', and knoweth not who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
Truly, every man goes on his way like an image; he is troubled for no purpose: he makes a great store of wealth, and has no knowledge of who will get it.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Surely people go through life as mere ghosts. Surely they accumulate worthless wealth without knowing who will eventually haul it away.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
5HERRE, la meg få vite min ende og målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
4Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.
1Det finnes en ulykke jeg har sett under solen, en stor ulykke som hviler tungt på menneskene.
2En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
9Stol på ham til alle tider, folk! Øs ut hjertet deres for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.
10Bare et pust er menneskene, stormenn er et bedrag; på vektskålen går de opp, lettere enn et pust er de alle sammen.
7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
8For hvilken fordel har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal ferdes blant de levende?
9Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
11Snarvunnen rikdom minker, men den som samler litt etter litt, øker den.
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
23For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
6Hvorfor skulle jeg frykte på onde dager, når uretten følger meg i hælene og omringer meg?
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
8Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
14Som han kom ut av sin mors liv, naken skal han vende tilbake for å gå bort slik som han kom; ingenting kan han ta med seg av sitt strev som han kunne bære i hånden.
15Også dette er en smertefull ulykke: nettopp som han kom, slik skal han gå. Hva gagn har han av å streve etter vinden?
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
2Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
7Noen gjør seg rike og har ingenting, andre gjør seg fattige og har stor rikdom.
7Ja, som et skyggebilde går mennesket omkring; ja, bare et pust er de i uro. Han hoper opp, men vet ikke hvem som får det.
10Når godene øker, øker også dem som spiser av dem; og hvilken fordel har eieren, annet enn at han får se det med egne øyne?
11Søt er arbeiderens søvn, enten han spiser lite eller mye; men den rikes metthet lar ham ikke sove.
29Se, alle er tomhet; deres gjerninger er ingenting, deres støpebilder er vind og tomhet.
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
19Rik legger han seg, men han blir ikke samlet til sine; han åpner øynene, og han er borte.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
4Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
4For det kommer som tomhet og går bort i mørke, og i mørket blir navnet dets skjult.
11Ta bort ditt slag fra meg! Ved slaget fra din hånd går jeg til grunne.
7Også Gud vil rive deg ned for alltid; han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.
4Slit ikke for å bli rik; slutt å stole på din egen innsikt.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?
11Som en rapphøne som ruger på egg den ikke har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom urettmessig; midt i sine dager skal den forlate ham, og til sist skal han stå der som en narr.
47Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
19Kan ditt rop redde deg fra trengsel, eller all din krafts anstrengelser?
6Skal ikke alle disse stemme i en spottvise om ham, en hånfull gåte? De skal si: Ve den som øker det som ikke er hans – hvor lenge? – og gjør sin byrde tung med pant!
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
17Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
31La ham ikke stole på tomhet og bli forført; for tomhet skal bli hans lønn.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.