Salmenes bok 144:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 102:11 : 11 På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
  • Job 8:9 : 9 For vi er av i går og vet ingenting; våre dager er bare en skygge på jorden.
  • Sal 109:23 : 23 Jeg svinner bort som en skygge når den strekkes ut; jeg blir ristet av som en gresshoppe.
  • Fork 1:2 : 2 Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
  • Fork 1:14 : 14 Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
  • Fork 8:13 : 13 Men det går ikke godt med den ugudelige, han får ikke forlenge sine dager som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.
  • Fork 12:8 : 8 Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
  • Job 14:1-3 : 1 Mennesket, født av kvinne, lever få dager og er fullt av uro. 2 Som en blomst springer han opp og visner; han flykter som en skygge og blir ikke stående. 3 Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.
  • Sal 39:5-6 : 5 HERRE, la meg få vite min ende og målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er. 6 Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
  • Sal 39:11 : 11 Ta bort ditt slag fra meg! Ved slaget fra din hånd går jeg til grunne.
  • Sal 62:9 : 9 Stol på ham til alle tider, folk! Øs ut hjertet deres for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.
  • Sal 89:47 : 47 Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
  • Sal 103:15-16 : 15 Mennesket, dets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer det. 16 Når vinden farer over det, er det borte, og stedet kjenner det ikke lenger.
  • 2 Sam 14:14 : 14 «Vi må jo dø og er som vann som blir øst ut på jorden og ikke kan samles opp igjen. Men Gud tar ikke bort livet; han legger planer for at den forviste ikke skal bli støtt bort fra ham.»
  • 1 Krøn 29:15 : 15 For vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke noe håp.
  • Job 4:19 : 19 Hvor mye mer da hos dem som bor i leirhus, de som har sitt grunnlag i støv! De knuses lettere enn en møll.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    14For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.

    15Mennesket, dets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer det.

    16Når vinden farer over det, er det borte, og stedet kjenner det ikke lenger.

  • 83%

    1Mennesket, født av kvinne, lever få dager og er fullt av uro.

    2Som en blomst springer han opp og visner; han flykter som en skygge og blir ikke stående.

  • 3Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?

  • 81%

    4Mitt hjerte brant i mitt indre; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen:

    5HERRE, la meg få vite min ende og målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.

    6Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.

  • 4Når ånden hans forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen er det ute med alle hans planer.

  • 14Dere som ikke vet hva morgendagen bringer. For hva er livet deres? Det er en tåke som viser seg en liten stund og så forsvinner.

  • 11På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.

  • 78%

    11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?

    12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?

  • 78%

    10Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?

    11Vannet blir borte fra havet, og en elv tørker inn og blir tørr,

  • 9For vi er av i går og vet ingenting; våre dager er bare en skygge på jorden.

  • 12Deres innerste tanke er at husene deres skal stå for alltid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller landene ved sine navn.

  • 47Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

  • 15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.

  • 11Ta bort ditt slag fra meg! Ved slaget fra din hånd går jeg til grunne.

  • 4For det kommer som tomhet og går bort i mørke, og i mørket blir navnet dets skjult.

  • 5Er dine dager som en manns dager, dine år som en manns år,

  • 8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.

  • 17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av ham og vender ditt hjerte mot ham,

  • 15For vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke noe håp.

  • 24For alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som blomsten på gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,

  • 11Herren kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.

  • 22Slutt å stole på mennesker, de som bare har pust i nesen; hva er de å regne med?

  • 74%

    10Den rike derimot skal være stolt av sin ydmykelse; for som en blomst i gresset skal han svinne bort.

    11For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.

  • 6Mine dager er raskere enn vevskytten; de tar slutt uten håp.

  • 73%

    19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.

    20Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.

  • 73%

    3Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: «Vend tilbake, menneskebarn!»

    4For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den er forbi, som en nattevakt om natten.

  • 1Er ikke menneskets liv på jorden en hard tjeneste, og er ikke hans dager som en dagarbeiders?

  • 2Når jeg roper, svar meg, min rettferds Gud! I trengsel har du gitt meg rom. Vær meg nådig og hør min bønn.

  • 73%

    19Hvor mye mer da hos dem som bor i leirhus, de som har sitt grunnlag i støv! De knuses lettere enn en møll.

    20Fra morgen til kveld blir de slått i stykker; uten at noen tar det til hjertet går de for alltid til grunne.

  • 4Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der.

  • 9Stol på ham til alle tider, folk! Øs ut hjertet deres for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.

  • 73%

    9For alle våre dager svinner hen i din vrede, våre år svinner som et sukk.

    10Våre leveår er sytti år, eller åtti når kreftene holder; og det beste i dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.

  • 8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.

  • 11Mine dager er forbi, mine planer er revet i stykker, det som var mitt hjertes skatt.

  • 6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.

  • 5Når hans dager er fastsatt, tallet på hans måneder er hos deg; du har satt hans grenser, og han går ikke over dem.

  • 4Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 23For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.