Salmenes bok 4:2
Når jeg roper, svar meg, min rettferds Gud! I trengsel har du gitt meg rom. Vær meg nådig og hør min bønn.
Når jeg roper, svar meg, min rettferds Gud! I trengsel har du gitt meg rom. Vær meg nådig og hør min bønn.
Dere menneskebarn, hvor lenge skal min ære bli til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og jage etter løgn? Sela.
Når jeg roper, svar meg, du min rettferds Gud! Du ga meg rom da jeg var i trengsel. Vær meg nådig og hør min bønn!
Dere menneskesønner, hvor lenge skal min ære bli til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke etter løgn? Sela.
Når jeg roper, svar meg, min gode Gud! I trengsel har du gitt meg rom; vær mild mot meg og hør min bønn.
Dere menneskebarn, hvor lenge skal dere vende min ære til skam? Hvor lenge skal dere elske det som er tomt, og søke etter falskhet? Sela.
O mennesker, hvor lenge vil dere vende min ære til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og jakte på det falske? Sela.
Når jeg roper, svar meg, min rettferdighets Gud! I nød har du gitt meg rom. Vær nådig mot meg og hør min bønn.
Når jeg roper, svar meg, min rettferds Gud. Du ga rom for meg i trengsel. Vær nådig mot meg og hør min bønn.
Dere menneskebarn, hvor lenge skal dere vende min ære til skam? Hvor lenge skal dere elske tomhet og søke løgn? Selah.
Dere mennesker, hvor lenge skal dere forvandle min herlighet til skam? Hvor lenge skal dere elske tomhet og strebe etter falskhet? Selah.
Å dere mennesker, hvor lenge vil dere gjøre min herlighet om til skamme? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke etter bedrag? Selah.
Dere mennesker, hvor lenge vil dere gjøre min herlighet til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke etter bedrag? Selah.
Dere menneskebarn, hvor lenge skal dere vende min ære til skam? Hvor lenge skal dere elske tomhet og søke løgn? Selah.
Når jeg roper, svar meg, min rettferdige Gud! Du som gir meg lettelse i trengselstider. Vær nådig mot meg og hør min bønn.
Answer me when I call, O God of my righteousness. You have given me relief when I was in trouble. Be gracious to me and hear my prayer.
Når jeg roper, svar meg, min rettferdighets Gud. Du har hjulpet meg i trengsel. Vær meg nådig og hør min bønn.
Naar jeg raaber, da bønhør mig, min Retfærdigheds Gud! i Tranghed udbredte du (Rummet) for mig; vær mig naadig og hør min Bøn.
O ye sons of men, how long will ye turn my glory into shame? how long will ye love vanity, and seek after leasing? Selah.
Dere menneskebarn, hvor lenge vil dere forvandle min ære til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke etter løgner? Selah.
O you sons of men, how long will you turn my glory into shame? How long will you love vanity, and seek after lies? Selah.
O ye sons of men, how long will ye turn my glory into shame? how long will ye love vanity, and seek after leasing? Selah.
Dere mennesker, hvor lenge skal min ære bli vendt til skam? Vil dere elske tomhet og søke løgn? Selah.
Menneskesønner! Hvor lenge skal min ære bli til skam? Dere elsker tomhet og søker løgn. Sela.
Dere menneskers barn, hvor lenge skal min ære bli gjort til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke løgn? Selah.
Dere menneskebarn, hvor lenge vil dere gjøre min ære til skam? Hvor lenge vil dere elske tåpelige ting og jage etter det som er falskt? (Selah.)
O ye sonnes off men: how longe will ye blaspheme myne honoure? why haue ye soch pleasure in vanyte, & seke after lyes?
O ye sonnes of men, howe long will yee turne my glory into shame, louing vanitie, and seeking lyes? Selah.
O ye sonnes of men, how long wyll ye go about to bryng my glory to confusion? ye loue vanitie, ye seeke after lyes. Selah.
O ye sons of men, how long [will ye turn] my glory into shame? [how long] will ye love vanity, [and] seek after leasing? Selah.
You sons of men, how long shall my glory be turned into dishonor? Will you love vanity, and seek after falsehood? Selah.
Sons of men! till when `is' my glory for shame? Ye love a vain thing, ye seek a lie. Selah.
O ye sons of men, how long shall my glory be turned into dishonor? `How long' will ye love vanity, and seek after falsehood? Selah
O ye sons of men, how long shall my glory be turned into dishonor? [How long] will ye love vanity, and seek after falsehood? {{Selah
O you sons of men, how long will you go on turning my glory into shame? how long will you give your love to foolish things, going after what is false? (Selah.)
You sons of men, how long shall my glory be turned into dishonor? Will you love vanity, and seek after falsehood? Selah.
You men, how long will you try to turn my honor into shame? How long will you love what is worthless and search for what is deceptive?(Selah)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
45Du har tatt fra ham hans glans og slått hans trone til jorden.
46Du har forkortet hans ungdoms dager, du har kledd ham i skam. Sela.
47Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
2Hvor lenge vil dere dømme urett og vise de ugudelige velvilje? Sela.
10Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?
4Mitt hjerte brant i mitt indre; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen:
5HERRE, la meg få vite min ende og målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
6Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
1Til korlederen. En salme av David.
2Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?
1Til korlederen. Med strengespill. En salme av David.
11Ta bort ditt slag fra meg! Ved slaget fra din hånd går jeg til grunne.
12Med refselsene for skyld tukter du mennesket; du lar det han har kjært, tæres bort som av en møll. Ja, bare som et pust er hvert menneske. Sela.
3Dere mektige, hvor lenge skal min ære bli til skam? Hvor lenge elsker dere tomhet og søker løgn? Sela.
3Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?
4Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.
3Hvor lenge, Herren? Hvor lenge skal de onde juble?
4De øser ut ord, de taler frekt; alle som gjør urett, skryter.
3Hvorfor regnes vi som fe? Er vi dumme i deres øyne?
1Til korlederen. En læresalme av David.
16Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust.
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av ham og vender ditt hjerte mot ham,
3Skal folk tie for din tomme prat? Du spotter, og ingen setter deg på plass.
9Stol på ham til alle tider, folk! Øs ut hjertet deres for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.
21Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?
3Er det godt for deg å undertrykke, å forakte dine henders verk og la de ugudeliges råd få fremgang?
4Har du øyne av kjøtt? Ser du slik mennesker ser?
5Er dine dager som en manns dager, dine år som en manns år,
6siden du søker min skyld og gransker min synd?
49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.
12Se, dere alle har sett det; hvorfor kommer dere da med tomt snakk?
3Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Leg meg, Herre, for knoklene mine skjelver.
3Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes mye.
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere.
5Hvor lenge, Herre? Vil du være vred for alltid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
4Til dere, mennesker, roper jeg; min røst går ut til alle mennesker.
24Hvorfor skjuler du ansiktet og regner meg som din fiende?
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
5hvis jeg har gjengjeldt den som holdt fred med meg, med ondt, eller plyndret min motstander uten grunn,
1Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke». Av David. En miktam.
22Slutt å stole på mennesker, de som bare har pust i nesen; hva er de å regne med?
4Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
14Fri meg fra mennesker ved din hånd, Herre, fra folk av denne verden, som har sin del i livet. Du fyller magen deres med det du har lagret; de mettes med sønner og etterlater sitt overskudd til sine små.
3Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på lidelse? Ødeleggelse og vold er for øynene mine; strid bryter ut, og konflikt blusser opp.
8Mitt hjerte sier om deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
26La alle som gleder seg over min ulykke, bli til skamme og vanæret sammen! La dem som gjør seg store mot meg, bli kledd i skam og vanære.
1Hvorfor, Herre, står du langt borte og skjuler deg i nødens tider?
1Til korlederen. Etter «Den åttende». En salme av David.
2Herre, hvor mange er mine fiender! Mange reiser seg mot meg.