Salmenes bok 89:45

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Du har tatt fra ham hans glans og slått hans trone til jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 109:29 : 29 Mine anklagere skal kle seg i skam; de skal svøpe seg i sin skam som i en kappe.
  • Sal 44:15 : 15 Du gjør oss til et ordtak blant folkene, en hoderisting blant folkeslagene.
  • Sal 71:13 : 13 La mine motstandere bli til skamme og gå til grunne; la dem som søker min ulykke, bli dekket av spott og skam.
  • Sal 89:28-29 : 28 Også jeg vil gjøre ham til den førstefødte, den høyeste blant jordens konger. 29 Min miskunn vil jeg bevare for ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
  • Sal 102:23 : 23 når folkene samles, og rikene, for å tjene Herren.
  • Jes 63:18 : 18 En kort stund hadde ditt hellige folk det i eie; våre fiender har tråkket din helligdom ned.
  • Mika 7:10 : 10 Min fiende skal se det, og skammen skal dekke henne som sier til meg: «Hvor er Herren, din Gud?» Mine øyne skal se det; nå blir hun tråkket ned som sølen i gatene.
  • 2 Krøn 10:19 : 19 Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    38Som månen, fast for evig, og som et trofast vitne i himmelen. Sela.

    39Men du har forkastet og avvist, du har vært harm på din salvede.

    40Du har brutt din tjeners pakt, du har vanhelliget hans krone og kastet den til jorden.

    41Du har brutt ned alle hans murer, du har gjort hans festninger til ruiner.

    42Alle som går forbi, har plyndret ham; han er blitt til spott for sine naboer.

    43Du har løftet hans motstanderes høyre hånd; du har gjort alle hans fiender glade.

    44Også har du vendt eggen på hans sverd tilbake, og du lot ham ikke stå seg i striden.

  • 81%

    46Du har forkortet hans ungdoms dager, du har kledd ham i skam. Sela.

    47Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

    48Kom i hu hvor kort mitt liv er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?

    49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.

  • 23når folkene samles, og rikene, for å tjene Herren.

  • 74%

    4Mitt hjerte brant i mitt indre; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen:

    5HERRE, la meg få vite min ende og målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.

  • 2Når jeg roper, svar meg, min rettferds Gud! I trengsel har du gitt meg rom. Vær meg nådig og hør min bønn.

  • 9I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.

  • 15Du gjør oss til et ordtak blant folkene, en hoderisting blant folkeslagene.

  • 71%

    10For jeg spiser aske som brød, og jeg blander min drikk med tårer.

    11På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.

  • 71%

    10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.

    11Ta bort ditt slag fra meg! Ved slaget fra din hånd går jeg til grunne.

  • 12Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 71%

    8Du har satt våre misgjerninger for deg, våre skjulte synder i ditt ansikts lys.

    9For alle våre dager svinner hen i din vrede, våre år svinner som et sukk.

  • 70%

    43Du dekket deg med vrede og forfulgte oss; du drepte uten å vise medlidenhet.

    44Du dekket deg med en sky, så bønnen ikke nådde fram.

    45Du gjorde oss til skarn og avfall blant folkene.

  • 5Du elsker det onde mer enn det gode, løgn mer enn å tale rett. Sela.

  • 14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.

  • 9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.

  • 9Har hans miskunn tatt slutt for alltid? Har hans løfte opphørt fra slekt til slekt?

  • 6Dere gjør den fattiges råd til skamme, for Herren er hans tilflukt.

  • 2Herre, du har vist godvilje mot ditt land, du har vendt Jakobs skjebne.

  • 5Han ba deg om liv; du ga ham det, et langt liv, for evig og alltid.

  • 51Kom i hu, Herre, dine tjeneres spott – jeg bærer i mitt bryst hånen fra mange folkeslag,

  • 8La hans dager bli få, la en annen ta hans embete.

  • 26For du skriver bitre anklager mot meg og lar meg bøte for mine ungdomssynder.

  • 2Herre, i din kraft gleder kongen seg; over din frelse jubler han høyt.

  • 3Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: «Vend tilbake, menneskebarn!»

  • 4Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.

  • 7La ikke dem som venter på deg, skamme seg på grunn av meg, Herre Gud, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!

  • 7Du har lagt meg i den dype gropen, i det dypeste mørket, i dypene.

  • 8Du har gjort meg innskrumpet, det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg, den vitner meg midt imot.

  • 4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.

  • 19Kom nær til min sjel og løs den ut; for mine fienders skyld, løskjøp meg.

  • 16Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; jeg har båret dine redsler, jeg er fortvilet.

  • 19Vårt hjerte har ikke veket tilbake, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.

  • 3Ti ganger har dere krenket meg; dere skammer dere ikke, men går hardt fram mot meg.

  • 13Du dro ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede. Du knuste hodet fra den ondes hus, blottla grunnvollen helt opp til nakken. Sela.

  • 5Er dine dager som en manns dager, dine år som en manns år,