Jesaja 2:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Slutt å stole på mennesker, de som bare har pust i nesen; hva er de å regne med?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 146:3 : 3 Sett ikke lit til fyrster, til et menneske som ikke kan hjelpe.
  • Jer 17:5 : 5 Så sier Herren: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i det som er menneskelig; hans hjerte vender seg bort fra Herren.
  • Sal 144:3-4 : 3 Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det? 4 Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.
  • Sal 8:4 : 4 Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der.
  • Jak 4:14 : 14 Dere som ikke vet hva morgendagen bringer. For hva er livet deres? Det er en tåke som viser seg en liten stund og så forsvinner.
  • Job 27:3 : 3 Så lenge livspusten er i meg, og Guds ånde er i mine nesebor,
  • Jes 40:15 : 15 Se, folkene er som en dråpe fra et spann, som støv på vektskåler regnes de. Se, kystlandene tar han opp som fint støv.
  • Sal 62:9 : 9 Stol på ham til alle tider, folk! Øs ut hjertet deres for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.
  • 1 Mos 2:7 : 7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.
  • 1 Mos 7:22 : 22 Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde.
  • Job 7:15-21 : 15 så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler. 16 Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust. 17 Hva er et menneske, siden du gjør så mye av ham og vender ditt hjerte mot ham, 18 at du ser til ham hver morgen, prøver ham hvert øyeblikk? 19 Hvor lenge vil du ikke vende blikket bort fra meg, ikke la meg være før jeg får svelget spyttet mitt? 20 Har jeg syndet, hva har jeg gjort deg, du som vokter over mennesket? Hvorfor har du gjort meg til et mål for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv? 21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sal 146:3-4
    2 vers
    76%

    3Sett ikke lit til fyrster, til et menneske som ikke kan hjelpe.

    4Når ånden hans forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen er det ute med alle hans planer.

  • Job 7:17
    76%

    17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av ham og vender ditt hjerte mot ham,

  • Sal 144:3-4
    2 vers
    75%

    3Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?

    4Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.

  • Job 34:14-15
    2 vers
    74%

    14Om han vendte sitt hjerte mot mennesket og tok sin ånd og sin pust tilbake til seg,

    15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.

  • Job 14:10
    74%

    10Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?

  • Jes 2:21
    74%

    21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.

  • Jes 2:10-11
    2 vers
    74%

    10Gå inn i klippen og skjul deg i støvet for Herrens redsel og for hans høye majestet.

    11Menneskenes stolte øyne blir ydmyket, menneskers hovmod bøyd. Herren alene er opphøyet den dagen.

  • Sal 49:12
    73%

    12Deres innerste tanke er at husene deres skal stå for alltid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller landene ved sine navn.

  • Sal 39:5-6
    2 vers
    72%

    5HERRE, la meg få vite min ende og målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.

    6Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.

  • Job 12:10
    72%

    10I hans hånd er livet til alt som lever, og ånden til hvert menneske.

  • Job 25:6
    72%

    6Hvor mye mindre da mennesket, en makk, og menneskebarnet, en mark!

  • Sal 62:9
    71%

    9Stol på ham til alle tider, folk! Øs ut hjertet deres for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.

  • Job 14:2-3
    2 vers
    71%

    2Som en blomst springer han opp og visner; han flykter som en skygge og blir ikke stående.

    3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.

  • Jer 17:5
    71%

    5Så sier Herren: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i det som er menneskelig; hans hjerte vender seg bort fra Herren.

  • Job 18:3
    71%

    3Hvorfor regnes vi som fe? Er vi dumme i deres øyne?

  • Sal 104:29
    71%

    29Skjuler du ansiktet, blir de forferdet; tar du deres ånde bort, dør de og blir til støv igjen.

  • Job 15:13-14
    2 vers
    71%

    13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

    14Hva er et menneske, at det skulle være rent? Skulle en som er født av en kvinne, være rettferdig?

  • Sal 103:15
    70%

    15Mennesket, dets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer det.

  • Jes 40:7
    70%

    7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.

  • Job 4:17
    70%

    17Kan vel et menneske være rettferdig for Gud? Eller kan en mann være ren for sin skaper?

  • Fork 6:11
    70%

    11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?

  • Ordsp 29:25
    70%

    25Frykt for mennesker er en snare, men den som stoler på Herren, er trygg.

  • Jes 30:28
    70%

    28Hans pust er som en oversvømmende bekk som når helt opp til halsen; han siktar folkeslagene i ødeleggelsens såld og legger en villfarende grime på folks kjever.

  • Jes 51:12
    70%

    12Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?

  • 1 Sam 2:3
    70%

    3Tal ikke så hovmodig, la ikke frekke ord gå ut av deres munn! For Herren er en Gud som vet alt, han veier alle gjerninger.

  • Jes 40:18
    70%

    18Hvem vil dere da sammenligne Gud med, og hva kan dere sette opp som bilde av ham?

  • Sal 89:47-48
    2 vers
    70%

    47Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

    48Kom i hu hvor kort mitt liv er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?

  • Jak 4:14
    70%

    14Dere som ikke vet hva morgendagen bringer. For hva er livet deres? Det er en tåke som viser seg en liten stund og så forsvinner.

  • Sal 39:11
    70%

    11Ta bort ditt slag fra meg! Ved slaget fra din hånd går jeg til grunne.

  • Job 27:3
    70%

    3Så lenge livspusten er i meg, og Guds ånde er i mine nesebor,

  • Sal 135:17
    70%

    17De har ører, men hører ikke; det er ingen pust i deres munn.

  • 1 Pet 1:24
    70%

    24For alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som blomsten på gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,

  • Fork 3:21
    70%

    21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?

  • Jer 10:23
    69%

    23Jeg vet, HERRE, at menneskets vei ikke ligger i hans egen hånd; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.

  • Sal 4:2
    69%

    2Når jeg roper, svar meg, min rettferds Gud! I trengsel har du gitt meg rom. Vær meg nådig og hør min bønn.

  • Job 10:4
    69%

    4Har du øyne av kjøtt? Ser du slik mennesker ser?

  • Job 13:11
    69%

    11Skal ikke hans majestet skremme dere, og hans redsel falle over dere?

  • 1 Mos 2:7
    69%

    7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.

  • Jer 51:17
    69%

    17Hver mann er blitt uforstandig, uten kunnskap; enhver gullsmed blir til skamme over sitt utskårne bilde, for hans støpte bilde er løgn, det er ingen ånd i dem.

  • Sal 8:4
    69%

    4Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der.

  • Fork 3:19
    69%

    19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.

  • Ordsp 27:2
    69%

    2La en annen prise deg, ikke din egen munn; en fremmed, ikke dine egne lepper.