Jeremia 10:23
Jeg vet, HERRE, at menneskets vei ikke ligger i hans egen hånd; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.
Jeg vet, HERRE, at menneskets vei ikke ligger i hans egen hånd; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke ligger i ham selv; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at et menneskes vei ikke ligger i hans egen makt; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.
HERRE, jeg vet at et menneskes vei ikke er i hans egen makt. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke er i hans makt. Det ligger ikke i menneskets makt å styre sine skritt.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i hans hånd; det er ikke i mannen som går å styre sine skritt.
O Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i seg selv: det er ikke i mennesket som går for å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke står i hans makt, det tilhører ikke den som går å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke tilhører ham; ikke er det i en manns makt som går, å styre sine skritt.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er innenfor seg selv: det er ikke i mennesket som går å styre sine skritt.
O Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i ham selv; den som går, styrer ikke sine egne steg.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er innenfor seg selv: det er ikke i mennesket som går å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke tilhører ham; ikke en vandrer til å bestemme sine skritt.
I know, Lord, that a person's way is not their own; it is not for them to direct their steps.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke står i hans makt. Det står ikke i et menneskes hånd å styre sine skritt.
Jeg veed, Herre! at Menneskets Vei (staaer) ikke til ham, (ja, det staaer) ikke til ham, som vandrer, at han kan befæste sin Gang.
O LORD, I know that the way of man is not in himself: it is not in man that walketh to direct his steps.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i sin egen makt, det er ikke i menneskets makt som går, å styre sine skritt.
O LORD, I know that the way of man is not in himself: it is not in man who walks to direct his steps.
O LORD, I know that the way of man is not in himself: it is not in man that walketh to direct his steps.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i seg selv: det er ikke i mennesket som går å rette sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke er i hans kontroll. Det er ikke i mannens makt å planlegge sin vei og å bestemme sine skritt.
O Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i ham selv: det er ikke opp til mannen som vandrer å styre sine skritt.
Herre, jeg er klar over at menneskets vei ikke er i seg selv: mennesket har ingen makt til å lede sine skritt.
Now I knowe (o LORDE) that is not in mas power to ordre his owne waies, or to rule his owne steppes & goinges.
O Lord, I knowe, that the way of man is not in himselfe, neyther is it in man to walke and to direct his steps.
Nowe I knowe (O Lord) that it is not in mans power to order his owne wayes, or to rule his owne steppes and goinges.
O LORD, I know that the way of man [is] not in himself: [it is] not in man that walketh to direct his steps.
Yahweh, I know that the way of man is not in himself: it is not in man who walks to direct his steps.
I have known, O Jehovah, that not of man `is' his way, Not of man the going and establishing of his step.
O Jehovah, I know that the way of man is not in himself: it is not in man that walketh to direct his steps.
O Jehovah, I know that the way of man is not in himself: it is not in man that walketh to direct his steps.
O Lord, I am conscious that a man's way is not in himself: man has no power of guiding his steps.
Yahweh, I know that the way of man is not in himself: it is not in man who walks to direct his steps.
LORD, we know that people do not control their own destiny. It is not in their power to determine what will happen to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Menneskets steg er fra Herren; hvordan kan da et menneske forstå sin vei?
9Menneskehjertet planlegger sin vei, men Herren styrer stegene.
24Tukt meg, HERRE, men med rette, ikke i din vrede, så du ikke gjør meg til intet.
23Herren gjør en manns steg faste, han har glede i hans vei.
5Stol på Herren av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen innsikt.
6Erkjenn ham på alle dine veier, så gjør han stiene dine rette.
12Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på den er dødens veier.
2Uten kunnskap går det ikke godt, og den som forhaster seg med føttene, synder.
3Menneskets dårskap fordreier hans vei, og hjertet hans raser mot Herren.
21For en manns veier ligger åpent for Herrens øyne, han veier alle hans stier.
9Den som går hederlig, går trygt, men den som gjør sine veier krokete, blir avslørt.
25Det er en vei som synes rett for et menneske, men enden på den er dødens veier.
2Mennesket synes sin egen vei er rett, men Herren veier hjertene.
23Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, at jeg er Herren som viser kjærlighet, rett og rettferd på jorden. For i slikt har jeg behag, sier Herren.
10For han kjenner veien jeg går; når han har prøvd meg, kommer jeg fram som gull.
11Min fot har holdt seg til hans spor; hans vei har jeg holdt, jeg har ikke bøyd av.
11Herren kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.
23Gud kjenner veien til den, han vet hvor den har sitt sted.
5Så sier Herren: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i det som er menneskelig; hans hjerte vender seg bort fra Herren.
5Hold mine skritt fast på dine stier; la ikke mine føtter vakle.
8Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker.
9Efraim, hva har jeg mer med avgudene å gjøre? Jeg har svart og vil ta meg av ham. Jeg er som en eviggrønn sypress; fra meg kommer frukten din.
6Hun bryr seg ikke om livets vei; hennes stier vingler, og hun vet det ikke.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?
1Mennesket har sine planer i hjertet, men svaret som tungen gir, kommer fra Herren.
2Alt et menneskes veier er rene i egne øyne, men Herren veier motivene.
8En skyldig manns vei er krokete, men den rene går rett i sine gjerninger.
7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan frelse fra din hånd.
19De ugudeliges vei er som tett mørke; de vet ikke hva de snubler i.
8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
26Gjør stien for foten din jevn, så blir alle dine veier faste.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i sporene deres. De har gjort sine stier krokete; den som går der, kjenner ikke fred.
21For hans øyne er over menneskets veier, og han ser alle dets skritt.
40La oss ransake våre veier og granske dem og vende tilbake til Herren.
3Sett ikke lit til fyrster, til et menneske som ikke kan hjelpe.
21Mange er planene i menneskets hjerte, men Herrens råd, det blir stående.
4Ser han ikke mine veier og teller alle mine steg?
6For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
22Slutt å stole på mennesker, de som bare har pust i nesen; hva er de å regne med?
10Jeg, Herren, ransaker hjertet og prøver nyrene, for å gi hver og en etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.
13Si ikke: Vi har funnet visdom; Gud vil felle ham, ikke et menneske.
3Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?
4Mitt hjerte brant i mitt indre; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen:
11For så sa Herren til meg med sterk hånd; han advarte meg mot å gå på dette folkets vei og sa:
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden. Jorden skalv og ristet.
9Hvem av alle disse vet ikke at Herrens hånd har gjort dette?
20Slik at du kan vandre på de godes vei og holde deg til de rettferdiges stier.
30Det finnes ingen visdom, ingen innsikt og ingen råd som kan stå seg mot Herren.
15Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem, hold din fot borte fra deres stier.
2Ja, jeg vet at det er slik. Hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?