Jobs bok 14:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 7:7-9 : 7 Husk at mitt liv bare er et pust; mitt øye skal ikke mer se det gode. 8 Den som ser meg, skal ikke lenger skue meg; dine øyne ser etter meg, men jeg er borte. 9 Som en sky svinner og forsvinner, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen. 10 Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, hans sted kjenner ham ikke lenger.
  • Job 14:12 : 12 slik legger mennesket seg og står ikke opp; før himmelen forgår, våkner de ikke og blir ikke vekket fra sin søvn.
  • Job 17:13-16 : 13 Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt min seng i mørket. 14 Til graven har jeg sagt: «Du er min far», til marken: «Min mor og min søster». 15 Hvor er da mitt håp? Mitt håp – hvem kan se det? 16 Vil det gå ned til dødsrikets bommer? Skal vi sammen få hvile i støvet?
  • Job 19:26 : 26 Etter at huden min er revet av, skal jeg uten kjøtt se Gud.
  • Ordsp 14:32 : 32 I sin ulykke blir den onde drevet bort, men den rettferdige finner tilflukt i døden.
  • Matt 27:50 : 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
  • Luk 16:22-23 : 22 Så døde den fattige og ble båret av engler til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravd. 23 I dødsriket, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.
  • Apg 5:10 : 10 Straks falt hun om ved føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død; de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.
  • Job 10:18 : 18 Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye fikk se meg.
  • Job 11:20 : 20 Men de ondes øyne skal slukne; tilflukt er borte fra dem, og deres håp er bare å utånde.
  • 1 Mos 49:33 : 33 Da Jakob var ferdig med å gi sine sønner påbudene, trakk han føttene opp i sengen, åndet ut og ble samlet til sitt folk.
  • Job 3:11 : 11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor kom jeg ikke ut av mors skjød og utåndet?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Job 14:11-14
    4 vers
    82%

    11Vannet blir borte fra havet, og en elv tørker inn og blir tørr,

    12slik legger mennesket seg og står ikke opp; før himmelen forgår, våkner de ikke og blir ikke vekket fra sin søvn.

    13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, fastsette en tid for meg og så huske meg!

    14Når en mann dør, vil han da leve? Alle mine stridsdager vil jeg vente, til min fornyelse kommer.

  • Job 14:1-3
    3 vers
    81%

    1Mennesket, født av kvinne, lever få dager og er fullt av uro.

    2Som en blomst springer han opp og visner; han flykter som en skygge og blir ikke stående.

    3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.

  • Job 34:14-15
    2 vers
    79%

    14Om han vendte sitt hjerte mot mennesket og tok sin ånd og sin pust tilbake til seg,

    15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.

  • Sal 144:3-4
    2 vers
    78%

    3Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?

    4Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.

  • Sal 146:4
    76%

    4Når ånden hans forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen er det ute med alle hans planer.

  • Sal 89:47-48
    2 vers
    76%

    47Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

    48Kom i hu hvor kort mitt liv er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?

  • Sal 103:15-16
    2 vers
    76%

    15Mennesket, dets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer det.

    16Når vinden farer over det, er det borte, og stedet kjenner det ikke lenger.

  • Job 14:8-9
    2 vers
    75%

    8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,

    9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.

  • Fork 3:19-21
    3 vers
    75%

    19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.

    20Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.

    21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?

  • 2 Sam 14:14
    74%

    14«Vi må jo dø og er som vann som blir øst ut på jorden og ikke kan samles opp igjen. Men Gud tar ikke bort livet; han legger planer for at den forviste ikke skal bli støtt bort fra ham.»

  • Jes 2:22
    74%

    22Slutt å stole på mennesker, de som bare har pust i nesen; hva er de å regne med?

  • Job 7:9-10
    2 vers
    74%

    9Som en sky svinner og forsvinner, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen.

    10Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, hans sted kjenner ham ikke lenger.

  • Fork 12:7
    74%

    7Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

  • Sal 49:12
    74%

    12Deres innerste tanke er at husene deres skal stå for alltid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller landene ved sine navn.

  • Job 17:1
    73%

    1Min ånd er knust, mine dager er sluknet; graven venter på meg.

  • Sal 104:29
    73%

    29Skjuler du ansiktet, blir de forferdet; tar du deres ånde bort, dør de og blir til støv igjen.

  • Fork 6:11-12
    2 vers
    72%

    11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?

    12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?

  • Job 8:12
    72%

    12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.

  • Job 4:21
    72%

    21Blir ikke teltsnoren deres rykket opp? De dør uten visdom.

  • Sal 37:36
    71%

    36Han forsvant, og se, han var borte; jeg lette etter ham, men han ble ikke funnet.

  • Jak 4:14
    71%

    14Dere som ikke vet hva morgendagen bringer. For hva er livet deres? Det er en tåke som viser seg en liten stund og så forsvinner.

  • Fork 8:8
    71%

    8Ingen rår over vinden så han kan stanse vinden, ingen rår over dødsdagen. Ingen får permisjon i krigen, og ondskapen berger ikke den som lever i den.

  • Jes 40:7
    71%

    7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.

  • Fork 6:6
    71%

    6Og om han lever tusen år, ja, to ganger tusen, uten å få se det gode – går ikke alle til samme sted?

  • Job 20:7
    71%

    7som sin egen skitt går han til grunne for alltid; de som så ham, sier: «Hvor er han?»

  • Job 21:32
    71%

    32Likevel blir han båret til gravene, og ved gravhaugen holdes det vakt.

  • Fork 12:5
    71%

    5Også er man redd for høyder og for skrekk på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og lysten svikter. For mennesket går til sitt evige hus, og sørgerne går omkring på gaten.

  • 1 Pet 1:24
    71%

    24For alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som blomsten på gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,

  • Jak 1:11
    71%

    11For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.

  • Job 14:19
    70%

    19Vann sliter på steiner, strømmene skyller bort jordens muld; slik ødelegger du menneskets håp.

  • Job 33:22
    70%

    22Hans sjel er nær ved graven, hans liv ved dødens sendebud.

  • Sal 90:6
    70%

    6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.

  • Fork 5:16
    70%

    16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.

  • Job 17:15
    70%

    15Hvor er da mitt håp? Mitt håp – hvem kan se det?

  • Sal 6:5
    70%

    5Vend tilbake, Herre, berg min sjel! Frels meg for din miskunns skyld.

  • Fork 9:5
    70%

    5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.