Jesaja 40:7
Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.
Gresset visner, blomsten falmer, for HERRENS Ånd blåser på det. Sannelig, folket er gress.
Gresset visner, blomsten faller, for Herrens ånd blåser på det. Sannelig, mennesker er som gress.
Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er som gress.
Gresset visner, blomsten falmer; for Herrens ånd blåser på dem: forvisso, folket er gress.
Gresset tørker, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på det. Sant nok, folket er som gress.
Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånd blåser på den. Ja, folket er gress.
Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånde blåser på den; sannelig, folket er som gress.
Gresset tørker opp, blomstene mister sin prakt, for Herrens ånd blåser over dem; sannelig, folket er som gress.
Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånde blåser på den; sannelig, folket er som gress.
Gresset tørker, blomsten visner, fordi Herrens ånd blåser på det. Sannelig, folket er som gress.
The grass withers and the flowers fall, because the breath of the Lord blows on them. Surely the people are like grass.
Gresset tørker bort, blomsten visner, fordi Herrens ånd blåser på det; sannelig, folket er som gress.
Høet bliver tørt, Blomstret falder af, naar Herrens Aand blæser derpaa, (ja) Folket er visselig Hø.
The grass withereth, the flower fadeth: because the spirit of the LORD bloweth upon it: surely the people is grass.
Gresset visner, blomsten falmer, fordi Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folk er som gress.
The grass withers, the flower fades, because the breath of the LORD blows upon it; surely the people are grass.
The grass withereth, the flower fadeth: because the spirit of the LORD bloweth upon it: surely the people is grass.
Gresset tørker, blomsten visner, fordi Herrens pust blåser på det; sannelig, folket er som gress.
Gresset visner, blomsten falmer, når Herrens ånd blåser på den. Sannelig, folket er som gress.
Gresset tørker bort, blomsten visner, fordi Herrens ånde blåser på den. Ja, folket er gress.
Gresset tørker, blomsten visner; for Herrens pust sveiper over det: sannelig, folket er gress.
When the grasse is wytthered, the floure falleth awaye. Euen so is the people as grasse, when the breath of the LORDE bloweth vpon them.
The grasse withereth, the floure fadeth, because the Spirite of the Lorde bloweth vpon it: surely the people is grasse.
The grasse is withered, the floure falleth away, for the breath of the Lord bloweth vpon them: of a trueth the people are grasse.
The grass withereth, the flower fadeth: because the spirit of the LORD bloweth upon it: surely the people [is] grass.
The grass withers, the flower fades, because the breath of Yahweh blows on it; surely the people is grass.
Withered hath grass, faded the flower, For the Spirit of Jehovah blew upon it, Surely the people `is' grass;
The grass withereth, the flower fadeth, because the breath of Jehovah bloweth upon it; surely the people is grass.
The grass withereth, the flower fadeth, because the breath of Jehovah bloweth upon it; surely the people is grass.
The grass becomes dry, the flower is dead; because the breath of the Lord goes over it: truly the people is grass.
The grass withers, the flower fades, because Yahweh's breath blows on it. Surely the people are like grass.
The grass dries up, the flowers wither, when the wind sent by the LORD blows on them. Surely humanity is like grass.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.
5Da skal Herrens herlighet bli åpenbart, og alle mennesker skal se den sammen. For Herrens munn har talt.
6En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er gress, all deres prakt som markens blomst.
24For alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som blomsten på gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
25men Herrens ord består til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt for dere som evangeliet.
15Mennesket, dets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer det.
16Når vinden farer over det, er det borte, og stedet kjenner det ikke lenger.
2For som gress blir de raskt borte; som den grønne enga visner de.
12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
5Du river dem bort, de er som en søvn; om morgenen er de lik gresset som gror.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.
10Den rike derimot skal være stolt av sin ydmykelse; for som en blomst i gresset skal han svinne bort.
11For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
11På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tæres bort; de mektige på jorden tæres bort.
15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.
6La dem bli som gresset på hustakene, som visner før det blir rykket opp.
7Den uforstandige mann vet ikke dette, og dåren forstår det ikke.
4Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen fått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og en storm bærer dem bort som agner.
24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
10Se, den er plantet. Vil den trives? Når østavinden treffer den, tørker den helt bort. På bedene der den ble plantet, skal den visne.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
6For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
2Som en blomst springer han opp og visner; han flykter som en skygge og blir ikke stående.
4Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
10Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?
16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
11Dere unnfanger halm og føder stubb; deres pust er en ild som skal fortære dere.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folk – ikke for å treske og ikke for å rense.
9Ved Guds åndedrag går de til grunne, ved hans vredes pust blir de fortært.
4Når ånden hans forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen er det ute med alle hans planer.
3Derfor skal de bli som en sky om morgenen, som morgendugg som tidlig forsvinner, som agner som blåses bort fra treskeplassen, og som røyk fra en skorstein.
15Selv om han trives blant brødre, kommer en østavind, Herrens vind, stigende opp fra ørkenen. Den tørker ut kilden hans og gjør brønnen hans tørr. Den skal plyndre hans skattkammer for alle kostelige gjenstander.
4De skal spire opp blant gresset, som piletrær ved vannløpene.
22Slutt å stole på mennesker, de som bare har pust i nesen; hva er de å regne med?
12Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
6Han skal komme som regn på nyslått gress, som regnskurer som vanner jorden.
5Så sier Gud Herren, han som skapte himmelen og spente den ut, som bredte ut jorden og alt som spirer der, som gir livspust til folket som bor på den og ånd til dem som vandrer der.
4For så sa Herren til meg: Jeg vil være stille og se fra min bolig, som klar hete i solskinn, som en sky av dugg i heten ved høstingen.
7Engene ved Nilen, langs Nilens bredd, ja, alt som er sådd ved Nilen, tørker opp, blåses bort og er ikke mer.
4Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
39Han husket at de var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet en gresshoppesverm ved begynnelsen av etterveksten – etter kongens slått.
1Utsagn, Herrens ord om Israel. Så sier Herren, han som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll og former menneskets ånd i dets indre.