Jesaja 40:6
En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er gress, all deres prakt som markens blomst.
En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er gress, all deres prakt som markens blomst.
En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst.
En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, all dets herlighet som blomsten på marken.
En røst sier: Rop! Og han svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er gress, og all dets herlighet er som markens blomst.
En røst sier: Rop! Og en annen spør: Hva skal jeg rope? Alt kjød er som gress, og all dens prakts glans er som blomstene i marken.
En røst sier: «Rop!» Og han sa: «Hva skal jeg rope?» Alt kjød er som gress, og all dets skjønnhet er som markens blomst.
Røsten sa: Rop. Og han sa: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, og all dens skjønnhet er som blomstene på marken.
En røst sier: «Rop!» Og han svarer: «Hva skal jeg rope?» Alle mennesker er som gress, og all deres troskap er som blomstene på marken.
En røst sier: Rop! Og det ble sagt: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets godhet som blomsten på marken.
En røst sa: Rop! Og han sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres herlighet som markens blomst.
Stemme ropte: «Rop!» Og han svarte: «Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og deres prakt er som markens blomster.»
En røst sa: Rop! Og han sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres herlighet som markens blomst.
En stemme sier: Rop ut! Og jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets prakt som blomstene på marken.
A voice says, 'Cry out.' And I said, 'What shall I cry?' All people are like grass, and all their faithfulness is like the flowers of the field.
En røst sier: Rop! Og han svarte: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets herlighet er som markens blomst.
(Der er hans) Røst, som siger: Raab! og han sagde: Hvad skal jeg raabe? Alt Kjød er Hø, og al dets Fromhed er som et Blomster paa Marken.
The voice said, Cry. And he said, What shall I cry? All flesh is grass, and all the goodliness thereof is as the flower of the field:
En røst sa: Rop! Og han svarte: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dens skjønnhet er som markens blomst.
The voice said, Cry out. And he said, What shall I cry? All flesh is grass, and all its beauty is like the flower of the field:
The voice said, Cry. And he said, What shall I cry? All flesh is grass, and all the goodliness thereof is as the flower of the field:
En røst sier, rop. Noen spurte, hvad skal jeg rope? All menneskelig herlighet er som blomsten på marken.
En røst sier: Rop! Og jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres herlighet som markens blomst.
En røst sier: Rop! Og en annen sier: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, og all dens prakt er som blomstene på marken.
En røst sier: Rop ut! Og jeg svarte: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, og all dets styrke er som blomsten på marken.
The same voyce spake: Now crie. And I sayde: what shal I crie? Then spake it: that, all flesh is grasse, and that all the bewtie therof, is as the floure of the felde.
A voyce saide, Crie; he saide, What shall I crie? All flesh is grasse, and all the grace thereof is as the floure of the fielde.
The same voyce spake: Nowe crye. And the prophete aunswered, What shall I crye? That all fleshe is grasse, and that all the goodlinesse therof is as the floure of the fielde.
The voice said, Cry. And he said, What shall I cry? All flesh [is] grass, and all the goodliness thereof [is] as the flower of the field:
The voice of one saying, Cry. One said, What shall I cry? All flesh is grass, and all the glory of it is as the flower of the field.
A voice is saying, `Call,' And he said, `What do I call?' All flesh `is' grass, and all its goodliness `is' As a flower of the field:
The voice of one saying, Cry. And one said, What shall I cry? All flesh is grass, and all the goodliness thereof is as the flower of the field.
The voice of one saying, Cry. And one said, What shall I cry? All flesh is grass, and all the goodliness thereof is as the flower of the field.
A voice of one saying, Give a cry! And I said, What is my cry to be? All flesh is grass, and all its strength like the flower of the field.
The voice of one saying, "Cry!" One said, "What shall I cry?" "All flesh is like grass, and all its glory is like the flower of the field.
A voice says,“Cry out!” Another asks,“What should I cry out?” The first voice responds:“All people are like grass, and all their promises are like the flowers in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
8Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.
9Stig opp på et høyt fjell, Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft den, vær ikke redd! Si til byene i Juda: Se, deres Gud!
24For alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som blomsten på gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
25men Herrens ord består til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt for dere som evangeliet.
5Da skal Herrens herlighet bli åpenbart, og alle mennesker skal se den sammen. For Herrens munn har talt.
15Mennesket, dets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer det.
16Når vinden farer over det, er det borte, og stedet kjenner det ikke lenger.
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.
20Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.
4Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
6For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
3De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
12Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
4Jorden sørger og visner, verden visner og tæres bort; de mektige på jorden tæres bort.
9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
25Når høyet er borte og det grønne viser seg, blir fjellenes urter samlet inn.
2For som gress blir de raskt borte; som den grønne enga visner de.
11På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
10Den rike derimot skal være stolt av sin ydmykelse; for som en blomst i gresset skal han svinne bort.
11For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
2Den skal blomstre rikelig og juble, ja synge av fryd. Lebanons herlighet er gitt den, Karmels og Sharons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet en gresshoppesverm ved begynnelsen av etterveksten – etter kongens slått.
2Da de var i ferd med å spise opp alt graset i landet, sa jeg: Herre Gud, tilgi, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne stå? For han er liten.
6Ingen påkaller ditt navn eller reiser seg for å gripe fatt i deg; for du har skjult ansiktet ditt for oss og overgitt oss i skyldens vold, så vi smuldrer bort.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
3Derfor sørger landet, og alle som bor der, visner bort; både markens dyr og himmelens fugler – også havets fisker blir borte.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
3Lyden av hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt! Lyden av ungløvenes brøl, for Jordan-krattet er ødelagt!
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
3En røst roper: Rydd i ørkenen vei for Herren, jevn i ødemarken en hovedvei for vår Gud.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
2Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
3Alle som bor i verden og som holder til på jorden: Når banneret heises på fjellene, så se! Når hornet støtes, så hør!
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
11For som jorden lar sin vekst spire, og som en hage lar det som er sådd, spire, slik lar Herren Gud rettferd og lovsang spire fram for øynene på alle folkeslag.
6Løft blikket mot himmelen og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røyk, jorden skal slites som en kledning, og de som bor der, skal likeså dø. Men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferd skal ikke brytes.
11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.
12For med glede skal dere dra ut, og i fred blir dere ledet fram. Fjellene og haugene bryter ut i jubel foran dere, og alle trærne på marken klapper i hendene.