Forkynneren 2:23
For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er fulle av smerte, og hans moye er sorg. Selv om natten får hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.
For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
For alle hans dager er sorg, og hans arbeid er bekymring; også om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
Alle hans dager er fulle av smerte, og hans arbeid er full av sorg; hans hjerte hviler ikke en gang om natten. Også dette er forgjeves.
For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
For alle hans dager er bare sorg og hans arbeid er irritasjon; selv om natten finner ikke hjertet ro. Også dette er tomhet.
All their days are full of sorrow, and their work is filled with grief; even at night their mind does not rest. This too is meaningless.
For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
Thi alle hans Dage ere (idel) Smerte, og hans Møie er Græmmelse, ogsaa om Natten haver hans Hjerte ikke Rolighed; dette samme er ogsaa Forfængelighed.
For all his days are sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For alle hans dager er sorg, og hans arbeid gir hans hjerte uro; enda om natten finner han ikke hvile. Også dette er forgjengelig.
For all his days are sorrowful, and his work is burdensome; even at night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all his days are sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For alle hans dager er sorger, og hans slit er sorg; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er bekymring; ja, til og med om natten hviler ikke hans hjerte. Dette er også forgjeves.
Alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er fullt av strev. Selv om natten finner ikke hjertet hans hvile. Dette er også forgjeves.
but heuynesse, sorowe & disquyetnes all ye dayes of his life? In so moch that his herte can not rest in the night. Is not this also a vayne thinge?
For all his dayes are sorowes, and his trauaile griefe: his heart also taketh not rest in the night: which also is vanitie.
But heauinesse, sorowe, and disquietnesse all the dayes of his life? Insomuch that his heart can not rest in the nyght: This is also a vayne thyng.
For all his days [are] sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For all his days are sorrows, and his travail is grief; yes, even in the night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all his days are sorrows, and his travail sadness; even at night his heart hath not lain down; this also `is' vanity.
For all his days are `but' sorrows, and his travail is grief; yea, even in the night his heart taketh no rest. This also is vanity.
For all his days are [but] sorrows, and his travail is grief; yea, even in the night his heart taketh no rest. This also is vanity.
All his days are sorrow, and his work is full of grief. Even in the night his heart has no rest. This again is to no purpose.
For all his days are sorrows, and his travail is grief; yes, even in the night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all day long his work produces pain and frustration, and even at night his mind cannot relax! This also is futile!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
18Jeg hatet også all min møye som jeg hadde under solen, fordi jeg må overlate den til en som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
17Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og få nyte det gode i alt strevet sitt under solen i de få dagene av livet som Gud gir ham; for det er hans lodd.
18Ja, når Gud gir et menneske rikdom og eiendom og også gir ham makt til å spise av det og ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.
10Alt det øynene mine ønsket, holdt jeg ikke tilbake fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for hjertet mitt gledet seg over all min møye; og dette var min del av all min møye.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
2Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
4Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
7Igjen så jeg tomhet under solen.
8Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
13Jeg la mitt hjerte i å søke og å utforske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er en vond plage Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
14Det finnes en tomhet på jorden: Det er rettferdige som det går slik med som de ugudeliges gjerning tilsier, og ugudelige som det går slik med som de rettferdiges gjerning tilsier. Jeg sa: Også dette er tomhet.
15Da priste jeg gleden: For det finnes ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og være glad. Det får følge ham i hans strev alle de dager han lever, dem Gud gir ham under solen.
16Da jeg gav mitt hjerte for å forstå visdom og for å se det som skjer på jorden, for verken dag eller natt får man søvn på øynene.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
2Forgjeves står dere tidlig opp og sitter oppe til sent, dere som spiser brød dere har vunnet i strev. Det samme gir han sin venn mens han sover.
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
5Det har verken sett solen eller kjent til noe; det får mer ro enn han.
6Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
22Bare hans kropp kjenner smerte, og hans sjel sørger over ham.
9Nyt livet med den kvinnen du elsker, alle dine tomme dager som han har gitt deg under solen, ja, alle dine tomme dager. For dette er din del i livet og i ditt strev som du strever med under solen.
3Slik er tomhetens måneder tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.
9Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
2En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
3Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
23Da går mennesket ut til sin gjerning, til sitt arbeid til kvelden faller på.
9Alt dette så jeg, da jeg gav min oppmerksomhet til alt som skjer under solen: Det er en tid da et menneske har makt over et annet til skade for det.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Slik dåren rammes, vil også jeg rammes. Hvorfor har jeg da vært så vis, mer enn andre? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.