Forkynneren 6:10
Det som er, har for lengst fått navn, og det er kjent hva et menneske er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
Det som er, har for lengst fått navn, og det er kjent hva et menneske er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
Det som er, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
Det som har vært, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
Det som er, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det er menneske. Han kan ikke stride med den som er sterkere enn ham.
Det som eksisterer, har allerede fått sitt navn, og menneskets begrensninger er kjent; han kan ikke motsette seg det som er sterkere enn ham.
Det som har vært, er allerede nevnt, og det er kjent at det er mennesket; og man kan ikke stri med han som er sterkere enn han.
Det som har vært, er allerede kjent, og det er mennesket; han kan ikke stå imot ham som er sterkere enn ham.
Hva en er, har navnet hans allerede blitt kjent, og det er vitterlig at han er et menneske, og han kan ikke stri med den som er mektigere enn han.
Alt som er, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det er menneske, og han kan ikke stri med den som er sterkere enn ham.
Det som har vært, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent at det er mennesket. Han kan heller ikke strides med den som er mektigere enn han.
Det som har vært, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det dreier seg om mennesket; han kan ikke stå imot den som er mektigere enn ham.
Det som har vært, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent at det er mennesket. Han kan heller ikke strides med den som er mektigere enn han.
Det som skjer har allerede fått sitt navn, og det er kjent hvem mennesket er; han kan ikke stride med den som er sterkere enn ham.
Whatever exists has already been given its name, and it is known what mankind is; no one can contend with someone who is stronger.
Alt som eksisterer, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke strides med den som er mektigere enn han.
Hvad som En er, (saa) er hans Navn allerede tilforn nævnt, og det er vitterligt, at han er et Menneske, og han kan ikke trætte med den, som ham er for mægtig.
That which hath been is named already, and it is known that it is man: neither may he contend with him that is mightier than he.
Det som har vært, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det er mennesket: han kan ikke stritte mot den som er mektigere enn han.
That which has been is already named, and it is known that it is man: nor can he contend with one mightier than he.
That which hath been is named already, and it is known that it is man: neither may he contend with him that is mightier than he.
Det som har vært, har fått navn for lenge siden; og det er kjent hva mennesket er; heller ikke kan han strides med den som er mektigere enn han.
Hva er det som har vært? Det er allerede navngitt, og det er kjent at det er mennesket, som ikke kan strides med den som er sterkere enn ham.
Hva enn det var, så fikk det navn for lenge siden; og det er kjent hva mennesket er; han kan heller ikke kjempe mot den som er mektigere enn ham.
Det som er, har blitt navngitt før, og av hva mennesket er, finnes det kunnskap. Han har ingen makt mot en sterkere enn han selv.
What is more excellent then man? yet can he not in the lawe get the victory of him that is mightier the he:
What is that that hath bene? the name thereof is nowe named: and it is knowen that it is man: and he cannot striue with him that is stronger then he.
The thyng that hath ben, is named alredy, and knowen that it is euen man him selfe: neither may he go to lawe with him that is mightier then he.
That which hath been is named already, and it is known that it [is] man: neither may he contend with him that is mightier than he.
Whatever has been, its name was given long ago; and it is known what man is; neither can he contend with him who is mightier than he.
What `is' that which hath been? already is its name called, and it is known that it `is' man, and he is not able to contend with him who is stronger than he.
Whatsoever hath been, the name thereof was given long ago; and it is know what man is; neither can he contend with him that is mightier than he.
Whatsoever hath been, the name thereof was given long ago; and it is known what man is; neither can he contend with him that is mightier than he.
That which is, has been named before, and of what man is there is knowledge. He has no power against one stronger than he.
Whatever has been, its name was given long ago; and it is known what man is; neither can he contend with him who is mightier than he.
The Futile Way Life Works Whatever has happened was foreordained, and what happens to a person was also foreknown. It is useless for him to argue with God about his fate because God is more powerful than he is.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
14Jeg vet at alt Gud gjør, varer til evig tid. Det er ikke noe å legge til og ikke noe å ta fra. Gud gjør det for at en skal frykte ham.
15Det som er, har alt vært, og det som skal bli, har allerede vært. Gud søker det som ble jaget bort.
8Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det finnes ikke noe nytt under solen.
10Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i svunne tider, lenge før oss.
11Ingen minnes de første. Heller ikke de senere som kommer, skal bli husket av dem som kommer etter.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
4For det kommer som tomhet og går bort i mørke, og i mørket blir navnet dets skjult.
5Det har verken sett solen eller kjent til noe; det får mer ro enn han.
6Og om han lever tusen år, ja, to ganger tusen, uten å få se det gode – går ikke alle til samme sted?
7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
8For hvilken fordel har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal ferdes blant de levende?
9Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
3Bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
4Vet du ikke dette fra gammelt av, fra den tid mennesket ble satt på jorden?
6For for hver sak er det en tid og en måte, for menneskets ulykke ligger tungt over ham.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?
8Ingen rår over vinden så han kan stanse vinden, ingen rår over dødsdagen. Ingen får permisjon i krigen, og ondskapen berger ikke den som lever i den.
9Alt dette så jeg, da jeg gav min oppmerksomhet til alt som skjer under solen: Det er en tid da et menneske har makt over et annet til skade for det.
21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se på visdom, vanvidd og dårskap. For hva kan den mannen gjøre som kommer etter kongen? Ikke annet enn det som allerede er gjort.
1Det finnes en ulykke jeg har sett under solen, en stor ulykke som hviler tungt på menneskene.
2En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
11Alt har han gjort vakkert til sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerte; likevel kan ikke mennesket forstå det verket Gud har gjort fra begynnelse til slutt.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
3Vil noen føre sak mot ham, kan han ikke svare ham én av tusen.
4Han er vis av hjerte og mektig i kraft. Hvem har forherdet seg mot ham og sluppet fra det?
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
6Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
13Hvorfor klager du mot ham? For han svarer ikke på alt det mennesker sier.
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av ham og vender ditt hjerte mot ham,
8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
10Om han farer forbi, fengsler og kaller sammen, hvem kan hindre ham?
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
13Si ikke: Vi har funnet visdom; Gud vil felle ham, ikke et menneske.
1For alt dette har jeg lagt på hjertet og gransket: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Kjærlighet eller hat – mennesket vet det ikke; alt ligger foran dem.
13Se Guds gjerning: Hvem kan rette ut det han har gjort kroket?