Forkynneren 3:20
Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv.
Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alle går til ett sted. Alle er kommet av støv, og alle vender tilbake til støvet.
Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.
Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.
Alle går til ett sted; alle er av støv, og igjen vender de tilbake til støv.
Alle går til samme sted. Alle er av støv, og alle vender tilbake til støvet.
Alt går til samme sted; alt var av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alt går til én plass; alt er av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alle vender mot ett sted; alle kommer fra støv, og til støv skal alle vende tilbake.
Alt går til én plass; alt er av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alt går til det samme stedet: Alt er kommet fra støv, og alt vender tilbake til støvet.
All go to the same place; all come from dust, and to dust all return.
Alt går til ett sted. Alt har blitt til av jord, og alt vender tilbake til jord.
De fare alle til eet Sted, de bleve alle af Støv, og de komme alle til Støv igjen.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
Alle går til ett sted; alt er av støv, og alt vender tilbake til støv.
All go to one place; all are of dust, and all turn to dust again.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
Alle går til samme sted. Alle er av støv, og alle vender tilbake til støvet igjen.
Alt går til ett sted, alt er kommet av støvet, og alt vender tilbake til støvet.
Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle skal bli til støv igjen.
Alle går til samme sted, alle er av støv, og alle vil igjen bli til støv.
They go all vnto one place, for as they be all of dust, so shal they all turne vnto dust againe.
All goe to one place, & all was of the dust, and all shall returne to the dust.
They go all vnto one place: for as they be all of dust, so shall they all turne vnto dust agayne.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
All go to one place. All are from the dust, and all turn to dust again.
The whole are going unto one place, the whole have been from the dust, and the whole are turning back unto the dust.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
All go to one place, all are of the dust, and all will be turned to dust again.
All go to one place. All are from the dust, and all turn to dust again.
Both go to the same place, both come from the dust, and to dust both return.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.
7Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
2Alt skjer likt for alle: Én og samme skjebne rammer den rettferdige og den onde, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer. Som det går den gode, går det synderen; den som sverger, som den som skyr eden.
3Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.
4Når ånden hans forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen er det ute med alle hans planer.
2Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
4En slekt går, en slekt kommer, men jorden står til evig tid.
5Solen står opp, og solen går ned, og den haster tilbake til stedet der den går opp.
26Sammen ligger de i støvet, og marken dekker dem.
10Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?
15Også dette er en smertefull ulykke: nettopp som han kom, slik skal han gå. Hva gagn har han av å streve etter vinden?
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
6Og om han lever tusen år, ja, to ganger tusen, uten å få se det gode – går ikke alle til samme sted?
7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
29Skjuler du ansiktet, blir de forferdet; tar du deres ånde bort, dør de og blir til støv igjen.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
15Mennesket, dets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer det.
16Når vinden farer over det, er det borte, og stedet kjenner det ikke lenger.
24For alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som blomsten på gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
1Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.
2En tid for å fødes og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
4Mennesket er lik et pust, dagene hans er som en flyktende skygge.
3Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: «Vend tilbake, menneskebarn!»
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
10Slik så jeg også at ugudelige ble begravet; de kom og gikk fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort slik, ble de glemt. Også dette er tomhet.
16For den vise blir ikke husket mer enn dåren for alltid; for i de dagene som kommer blir alt glemt. Hvordan dør ikke den vise som dåren!
17Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
9Som en sky svinner og forsvinner, slik kommer den som går ned i dødsriket, ikke opp igjen.
8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
2Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for det er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.
15Det som er, har alt vært, og det som skal bli, har allerede vært. Gud søker det som ble jaget bort.
9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det finnes ikke noe nytt under solen.
12Deres innerste tanke er at husene deres skal stå for alltid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller landene ved sine navn.
5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.
10Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.
2Som en blomst springer han opp og visner; han flykter som en skygge og blir ikke stående.
23For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
7Igjen så jeg tomhet under solen.