1 Korinterbrev 15:45
Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.
Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.
Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en levendegjørende ånd.
Så står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.
Slik er det også skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en levendegjørende ånd.
Og slik er skrevet: Den første mannen Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Slik står det skrevet: Den første Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Og slik er det skrevet: Den første mannen Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Slik står det også skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel; den siste Adam til en livgivende ånd.
Således er det også skrevet: Den første mann, Adam, ble en levende sjel, den siste Adam ble en levende ånd.
Så er det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.
Og så er det skrevet, Den første menneske Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Så er det skrevet: Første menneske, Adam, ble til et levende vesen, mens den siste Adam ble til et livgivende ånd.
Og så er det skrevet, Den første menneske Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
Så er det også skrevet: «Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel», den siste Adam ble til en livgivende ånd.
So it is written: 'The first man, Adam, became a living being'; the last Adam became a life-giving spirit.
Slik står det skrevet: 'Den første menneske Adam ble en levende sjel.' Den siste Adam ble en livgivende ånd.
Saaledes er der ogsaa skrevet: Det første Menneske, Adam, er blevet til en levende Sjæl; den sidste Adam til en levendegjørende Aand.
And so it is written, The first man Adam was made a living soul; the last Adam was made a quickening spirit.
Og slik er det skrevet, den første mann Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
And so it is written, 'The first man Adam became a living being.' The last Adam became a life-giving spirit.
And so it is written, The first man Adam was made a living soul; the last Adam was made a quickening spirit.
Slik er det også skrevet: "Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel." Den siste Adam ble en livgivende ånd.
Slik er det også skrevet: 'Det første menneske Adam ble en levende skapning,' den siste Adam ble en livgivende ånd.
Slik står det også skrevet, Den første mann Adam ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.
Og så er det sagt, Den første mannen Adam var en levende sjel. Den siste Adam er en livgivende ånd.
as it is written: the fyrste man Adam was made a livinge soule: and ye last Ada was made a quickeninge sprete.
As it is wrytten: The first man Adam was made in to a naturall life, and the last Ada in to a spiritual life.
As it is also written, The first man Adam was made a liuing soule: and the last Adam was made a quickening Spirit.
As it is also written: The first man Adam was made a lyuyng soule, and the last Adam was made a quickenyng spirite.
And so it is written, The first man Adam was made a living soul; the last Adam [was made] a quickening spirit.
So also it is written, "The first man, Adam, became a living soul." The last Adam became a life-giving spirit.
so also it hath been written, `The first man Adam became a living creature,' the last Adam `is' for a life-giving spirit,
So also it is written, The first man Adam became a living soul. The last Adam `became' a life-giving spirit.
So also it is written, The first man Adam became a living soul. The last Adam [became] a life-giving spirit.
And so it is said, The first man Adam was a living soul. The last Adam is a life-giving spirit.
So also it is written, "The first man, Adam, became a living soul." The last Adam became a life-giving spirit.
So also it is written,“The first man, Adam, became a living person”; the last Adam became a life-giving spirit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Men det åndelige kommer ikke først, men det naturlige; deretter det åndelige.
47Det første mennesket var av jorden, jordisk; det andre mennesket, Herren, er fra himmelen.
48Som den jordiske er, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.
49Og slik vi bar den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
50Dette sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige arver ikke uforgjengelighet.
51Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52i et nu, i et blink av et øye, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
53For dette forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet, og dette dødelige må kle seg i udødelighet.
42Slik er det også med de dødes oppstandelse: Det blir sådd i forgjengelighet, det blir reist opp i uforgjengelighet;
43det blir sådd i vanære, det blir reist opp i herlighet; det blir sådd i svakhet, det blir reist opp i kraft;
44det blir sådd en naturlig kropp, det blir reist opp en åndelig kropp. Finnes det en naturlig kropp, finnes det også en åndelig.
20Men nå er Kristus oppreist fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21For siden døden kom ved et menneske, kommer også de dødes oppstandelse ved et menneske.
22For slik som alle dør i Adam, skal også alle bli gjort levende i Kristus.
23Men hver i sin egen orden: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som hører Kristus til.
7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.
1Dette er slektsboken om Adam. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds likhet.
2Mann og kvinne skapte han dem. Han velsignet dem og ga dem navnet Menneske den dagen de ble skapt.
3Adam levde 130 år og fikk en sønn i sitt bilde, etter sin likhet. Han ga ham navnet Set.
35Men nå vil noen si: Hvordan blir de døde reist opp? Med hva slags kropp kommer de?
10Men dersom Kristus er i dere, er kroppen riktignok død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
11Og dersom hans Ånd, han som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.
13For Adam ble formet først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble bedratt og falt i overtredelse.
14Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved en overtredelse som lignet Adams; han er et forbilde på den som skulle komme.
15Men nådegaven er ikke som fallet. For døde de mange ved den enes fall, hvor mye mer har da Guds nåde og gaven i nåden, ved det ene mennesket Jesus Kristus, i rikt mål nådd de mange.
5Alle Adams leveår ble 930 år, og han døde.
1Også dere var døde på grunn av deres overtredelser og synder.
6Det som er født av kjøtt, er kjøtt, og det som er født av Ånden, er ånd.
20Adam gav sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
38Men Gud gir det en kropp slik han vil, og hvert frø får sin egen kropp.
39Ikke alt kjøtt er det samme; ett er menneskers kjøtt, et annet dyrs, et annet fiskenes, et annet fuglenes.
63Ånden er det som gjør levende; kjøttet gagner ingenting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv.
23Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
23Dere er jo gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende og blivende ord.
24For alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som blomsten på gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
5Og den som har gjort oss i stand nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
12Derfor, slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og ved synden døden, og slik nådde døden til alle mennesker, fordi alle syndet.
6Derfor ble også evangeliet forkynt for de døde, for at de vel skulle bli dømt etter menneskers måte i kroppen, men leve etter Guds måte i ånden.
15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.
25Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det kommer en time, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
5For de som er etter kjøttet, har sinnet vendt mot det som hører kjøttet til; men de som er etter Ånden, mot det som hører Ånden til.
22Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke hånden ut og også ta av livets tre og spise, så han lever til evig tid.
19For slik som de mange ble gjort til syndere ved den enes ulydighet, skal også de mange bli gjort rettferdige ved den enes lydighet.
15Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og blir tilbake til Herrens komme, skal slett ikke komme dem som er sovnet inn, i forkjøpet.
27Og Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; som mann og kvinne skapte han dem.
23Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, forløsningen av kroppen vår.
5De andre døde ble ikke levende før de tusen årene var fullført. Dette er den første oppstandelsen.