Jeremia 14:4
Jorden er sprukket fordi det ikke kom regn i landet; bøndene skammer seg og dekker til hodet.
Jorden er sprukket fordi det ikke kom regn i landet; bøndene skammer seg og dekker til hodet.
Fordi jorden er sprukken, siden det ikke har kommet regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker til hodet.
Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker hodet.
Fordi jorden er sprukket, for det var intet regn i landet, skammer bøndene seg og dekker sine hoder.
Jorden er tørr fordi det ikke har vært regn. Bøndene er flau og dekker hodet i skam.
Fordi jorden har sprukket, siden det ikke har vært regn i landet, står jordbrukerne beskjemmet og dekker sine hoder.
Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet; pløyerne var skamfulle og dekket sine hoder.
Jorden er sprukket fordi det ikke har regnet; bøndene er skamfulle og dekker ansiktet.
Jorden er forferdet på grunn av at det ikke er regn i landet. Bøndene skammer seg og dekker sine hoder.
Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
Fordi jorden er uttørket – det har ikke kommet regn – var plogerne skamfulle, og de dekket sine hoder.
Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
På grunn av jorden som er sprukket, fordi det ikke har vært regn i landet, ble bøndene til skamme og dekket sine hoder.
Because the ground is cracked due to the lack of rain in the land, the farmers are ashamed; they cover their heads.
Jorden er sprukken på grunn av mangel på regn. Bøndene er skamfulle og dekker til ansiktene sine.
Thi Jorden er sprukken, fordi der haver ikke været Regn paa Jorden; Agermændene ere beskjæmmede, de skjule deres Hoveder.
Because the ground is chapt, for there was no rain in the earth, the plowmen were ashamed, they covered their heads.
Fordi jorden er sprukken, for det har ikke vært regn i landet, ble plogmennene skamfulle; de dekket sine hoder.
Because the ground is cracked, for there was no rain on the earth, the farmers were ashamed, they covered their heads.
Because the ground is chapt, for there was no rain in the earth, the plowmen were ashamed, they covered their heads.
På grunn av den sprukne jorden, fordi det ikke har vært regn i landet, er plogmennene skuffet, de dekker hodet.
Jorden har sprukket opp, for det har ikke regnet i landet. Bøndene er skamfulle og har dekket hodene.
Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, blir bøndene til skamme, de dekker sine hoder.
De som arbeider på jorden frykter, for det har ikke regnet, og bøndene er skamfulle og tildekker hodene sine.
For the groude shalbe dried vp, because there cometh no rayne vpon it. The plowmen also shalbe ashamed, ad shal couer their heades.
For the grounde was destroyed, because there was no rayne in the earth: the plowmen were ashamed, and couered their heads.
For the grounde is dryed, because there commeth no rayne vpon it: the plowmen also be ashamed and couer their heades.
Because the ground is chapt, for there was no rain in the earth, the plowmen were ashamed, they covered their heads.
Because of the ground which is cracked, because no rain has been in the land, the plowmen are disappointed, they cover their heads.
Because the ground hath been broken, For there hath been no rain in the land, Ashamed have been husbandmen, They have covered their head.
Because of the ground which is cracked, for that no rain hath been in the land, the plowmen are put to shame, they cover their heads.
Because of the ground which is cracked, for that no rain hath been in the land, the plowmen are put to shame, they cover their heads.
Those who do work on the land are in fear, for there has been no rain on the land, and the farmers are shamed, covering their heads.
Because of the ground which is cracked, because no rain has been in the land, the plowmen are disappointed, they cover their heads.
They are dismayed because the ground is cracked because there has been no rain in the land. The farmers, too, are dismayed and bury their faces in their hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
5Selv hinden på marken føder og forlater ungen sin, for det finnes ikke gress.
6De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene deres svikter fordi det ikke finnes gress.
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake sin dugg, og jorden har holdt igjen sin grøde.
3Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og senregnet kom ikke. Du hadde en horkvinnes panne; du nektet å skamme deg.
26for å la det regne over et land der ingen bor, over en ørken der det ikke finnes mennesker,
27for å mette øde og ufruktbar mark og la grønt spire der det bryter fram?
5Det fantes ennå ingen busk på marken og ingen plante på marken hadde ennå skutt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.
6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
7Jeg holdt også regnet tilbake for dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen. Jeg lot det regne over én by, men over en annen lot jeg ikke regn falle. Ett jordstykke fikk regn, og jordstykket som ikke fikk regn, tørket bort.
8Av fjellenes styrtregn blir de gjennomvåte; uten ly klynger de seg til klippen.
7For en jord som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer en nyttig vekst for dem som den blir dyrket for, får velsignelse fra Gud.
3Plogmenn har pløyd over ryggen min; de trakk lange furer.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
5Annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.
10Du har tatt deg av jorden og vannet den, du gjør den overmåte rik; Guds bekk er full av vann. Du gjør kornet deres klart, for slik legger du den til rette.
1Be Herren om regn i vårregnets tid! Herren skaper tordenskyer; han gir dem regnskyll, og hver og en får markens vekst.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
24Pløyer bonden hele dagen for å så? Bryter han bare opp og harver bare jorden sin?
3For så sier Herren til mennene i Juda og til Jerusalem: Bryt ny jord for dere, og så ikke blant torner.
9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
12Så for dere etter rettferd, høst etter kjærlighet! Bryt opp ny jord for dere! Det er tid til å søke Herren, til han kommer og lar rettferd regne over dere.
4Fjernt fra menneskeboliger bryter de sjakter som ingen setter fot på; de henger og svaier langt borte fra mennesker.
34Fruktbart land gjør han til saltmark på grunn av ondskapen hos dem som bor der.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tæres bort; de mektige på jorden tæres bort.
4Den late pløyer ikke om høsten; ved innhøstingen søker han, men finner ingenting.
20Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
7Slik at ingen høster fyller hånden sin med det, og ingen kornbinder fanget sitt.
13Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst.
11Mellom radene presser de olje, de tråkker vinpressene, men de tørster.
6For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
24De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, høstregn og vårregn i rette tid, som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.»
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
10For lik regnet og snøen som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt den spire, og gitt såkorn til den som sår og brød til den som spiser,
18Han er rask på vannflaten; deres arvelodd er forbannet i landet; han vender ikke inn på vingårdenes vei.
19Som tørke og hete tar snøvannet, slik tar dødsriket dem som har syndet.
22Finnes det i folkenes tomme guder noen som kan sende regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, Herre, vår Gud? Til deg setter vi vårt håp, for du er den som har gjort alt dette.
6Noe falt på steingrunn; og da det skjøt opp, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.
4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.