Jona 1:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og det tørre land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 14:13 : 13 Da kom en som hadde unnsluppet, og fortalte det til Abram, hebreeren. Han bodde ved eikene til Mamre, amoritten, bror til Eskol og Aner; de var Abrams allierte.
  • 2 Kong 17:25 : 25 Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og de drepte noen av dem.
  • 2 Kong 17:28 : 28 En av prestene som var blitt bortført fra Samaria, kom og bosatte seg i Betel. Han underviste dem om hvordan de skulle frykte Herren.
  • Esra 1:2 : 2 Slik sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.
  • Neh 1:4 : 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
  • Sal 136:26 : 26 Gi takk til himmelens Gud, for hans miskunn varer evig.
  • Neh 9:6 : 6 Du alene er Herren. Du har skapt himmelen, himmelens himmel og hele deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Du holder alle i live, og himmelens hær tilber deg.
  • Åp 11:13 : 13 I samme stund ble det et stort jordskjelv, og en tidel av byen falt. I jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept. De som var igjen, ble grepet av frykt og ga Himmelens Gud herlighet.
  • Åp 15:4 : 4 Hvem skulle vel ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
  • Åp 16:11 : 11 Og de spottet himmelens Gud på grunn av smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.
  • Job 1:9 : 9 Da svarte Satan Herren: Er det uten grunn at Job frykter Gud?
  • Sal 95:5-6 : 5 Havet er hans, for han har skapt det, og det tørre land har hans hender formet. 6 Kom, la oss tilbe og bøye oss, la oss knele foran Herren, vår skaper.
  • Sal 146:5-6 : 5 Salig er den som har Jakobs Gud til hjelp, som setter sitt håp til Herren, sin Gud. 6 Han som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.
  • Dan 2:18-19 : 18 Han ba dem søke barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle utryddes sammen med resten av de vise i Babel. 19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
  • Dan 2:44 : 44 I disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal ødelegges. Riket skal heller ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå til evig tid.
  • Hos 3:5 : 5 Deretter skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David, sin konge; i de siste dager skal de komme i ærefrykt til Herren og til hans godhet.
  • Apg 14:15 : 15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
  • Apg 17:23-25 : 23 For mens jeg gikk omkring og gransket deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24 Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer gjort av menneskehender. 25 Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte noe, han som selv gir alle liv og ånde og alle ting.
  • Apg 27:23 : 23 For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side
  • Fil 3:5 : 5 omskåret på den åttende dag, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebreere; etter loven: fariseer;
  • Neh 2:4 : 4 Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til himmelens Gud.
  • Esra 5:11 : 11 Dette var svaret de ga oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi gjenreiser huset som for mange år siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det.
  • Esra 7:12-13 : 12 Artaxerxes, kongenes konge, til Esra presten, den skriftlærde i loven til himmelens Gud, kyndig. Nå: 13 Fra meg er det utstedt et påbud at hver den som i mitt rike frivillig vil, av Israels folk, deres prester og levitter, kan dra til Jerusalem sammen med deg.
  • 2 Kong 17:32-35 : 32 Samtidig fryktet de Herren. De gjorde blant seg selv prester for offerhaugene, og disse gjorde tjeneste for dem i husene på offerhaugene. 33 De fryktet Herren, men de dyrket også sine egne guder etter skikken til de folkene som de var ført bort fra. 34 Til denne dag gjør de som i de første tider. De frykter ikke Herren og følger ikke forskrifter, rettsregler, lov og bud, slik Herren bød Jakobs barn, han som gav ham navnet Israel. 35 Med dem sluttet Herren en pakt. Han påla dem og sa: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.
  • 1 Mos 39:14 : 14 kalte hun på husets folk og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å ta seg til rette med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

    14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.

  • 8Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?

  • 8La hele jorden frykte Herren, la alle som bor i verden stå i ærefrykt for ham.

  • 71%

    9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre blir synlig. Og det ble slik.

    10Gud kalte det tørre jord, og samlingen av vann kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

  • 5Havet er hans, for han har skapt det, og det tørre land har hans hender formet.

  • 6Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

  • 32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.

  • 15For jeg er Herren din Gud, som setter havet i opprør så bølgene bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

  • 70%

    3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.

    4Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.

    5Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

  • 18Den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere leve. Jeg frykter Gud.

  • 3Da sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»

  • 31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.

  • 6Han som bygger sine øvre kamre i himmelen og har grunnlagt sin hvelving over jorden, han som kaller på havets vann og heller dem ut over jordens overflate – Herren er hans navn.

  • 17Da ble han grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.

  • 9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.

  • 20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

  • 5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

  • 41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • 22Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder i landet som dere bor i. Men dere ville ikke høre på meg.

  • 5Kystlandene ser det og frykter, jordens ender skjelver; de nærmer seg og kommer.

  • 29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.

  • 4Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunnen mot dem som elsker deg og holder dine bud,

  • 11Da vi hørte det, smeltet hjertene våre, og det fantes ikke lenger mot i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.»

  • 24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som er Gud, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,

  • 7Han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.

  • 19Men Josef sa til dem: Vær ikke redde. Skulle jeg være i Guds sted?

  • 15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

  • 10Han sa: «Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller blant noen folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens verk. Ja, det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.»

  • 9De svarte ham: Dine tjenere er kommet fra et meget fjernt land for Herrens, din Guds, navns skyld. For vi har hørt ryktet om ham og alt han gjorde i Egypt,

  • 34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»

  • 8Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.

  • 7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.

  • 15Derfor blir jeg forferdet for hans ansikt; når jeg tenker på det, gripes jeg av frykt for ham.

  • 6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.

  • 30Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.

  • 6Han som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.

  • 7Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt.