2 Mosebok 16:13
Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren.
Og det skjedde om kvelden at vaktlene kom opp og dekket leiren. Og om morgenen lå det et lag av dugg rundt omkring leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag dugg rundt leiren.
Og det skjedde, om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
Og det skjedde at om kvelden kom vaktelene og dekket leiren; og om morgenen lå dugg rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
Det skjedde om kvelden at vaktler kom opp og dekket leiren, og om morgenen la det seg et lag av dugg rundt leiren.
Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen.
Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg omkring leiren.
That evening, quail came and covered the camp, and in the morning, there was a layer of dew around the camp.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
Og det skede om Aftenen, at der kom Vagteler og bedækkede Leiren; og om Morgenen laae Duggen trindt omkring Leiren.
And it came to pass, that at even the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the host.
Og det skjedde at om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
And it came to pass that in the evening the quails came up and covered the camp; and in the morning the dew lay all around the camp.
And it came to pass, that at even the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the host.
Det skjedde om kvelden at vaktler kom og dekket leiren, og om morgenen lå doggen rundt omkring leiren.
Og på kvelden skjedde det at vaktlene kom opp og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
Og det skjedde om kvelden at vaktlene kom opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
Og det skjedde at om kvelden kom det små fugler og dekket stedet, og om morgenen var det dugg rundt leirene.
And at eue the quayles came ad couered the groude where they laye. And in the mornynge the dewe laye rounde aboute the hoste.
And at euen the quayles came vp, and couered the tentes: and in the mornynge the dewe laye rounde aboute the tentes.
And so at euen the quailes came and couered the campe: and in the morning the dewe lay round about the hoste.
And at euen the quailes came vp and couered the tentes, and in the mornyng the deawe lay rounde about them.
¶ And it came to pass, that at even the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the host.
It happened at evening that quail came up and covered the camp; and in the morning the dew lay around the camp.
And it cometh to pass in the evening, that the quail cometh up, and covereth the camp, and in the morning there hath been the lying of dew round about the camp,
And it came to pass at even, that the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the camp.
And it came to pass at even, that the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the camp.
And it came about that in the evening little birds came up and the place was covered with them: and in the morning there was dew all round about the tents.
It happened at evening that quail came up and covered the camp; and in the morning the dew lay around the camp.
In the evening the quail came up and covered the camp, and in the morning a layer of dew was all around the camp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.
31Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
14Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
40De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen til morgenen. Det kom mark i det og det begynte å lukte, og Moses ble harm på dem.
21De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere sette til side og ta vare på til i morgen.
24De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand.
28Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, Åpenbaringsteltet. Om kvelden var det over tabernaklet som et ildsyn til om morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen stanset, der slo israelittene leir.
18På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble liggende over tabernaklet, ble de liggende i leir.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Og på den sjette dagen skal de gjøre i stand det de bringer inn; det skal være dobbelt så mye som det de samler hver dag.
6Moses og Aron sa til alle israelittene: I kveld skal dere forstå at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt,
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt at dere klager mot Herren. Og hva er vi vel, siden dere klager mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
20Noen ganger var skyen bare noen få dager over tabernaklet. Da slo de leir på Herrens befaling, og på Herrens befaling brøt de opp.
21Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
18Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, under alle deres vandringer.
16Da den tredje dagen kom, og det var blitt morgen, var det torden og lyn og en tung sky over fjellet, og lyden av hornet var meget sterk. Hele folket i leiren skalv.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne vandre både dag og natt.
31Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker med honning.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
13Moses rakte ut staven sin over landet Egypt, og Herren førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde østenvinden brakt med seg gresshoppene.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
27Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å samle, men de fant ikke noe.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
11I det andre året, i den andre måneden, på den tjuende dagen i måneden, løftet skyen seg fra telthelligdommen, vitnesbyrdets bolig.