2 Mosebok 16:31
Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker med honning.
Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker med honning.
Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker bakt med honning.
Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkake.
Og Israels hus kalte det manna. Og det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkaker.
Israels hus kalte det manna. Det lignet korianderfrø, var hvitt, og smakte som honningkake.
Og Israels hus kalte det manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken av det var som honningkake.
Og Israels hus kalte navnet på det Manna; og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken av det var som kaker laget med honning.
Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkake.
Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.
Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som vafler med honning.
Og Israels hus kalte det manna; det var som hvite korianderfrø, og smaken minnet om kaker stekt med honning.
Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som vafler med honning.
Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smakte som honningkake.
The house of Israel named it manna. It was white like coriander seed and tasted like wafers made with honey.
Israels hus kalte det for manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkaker.
Og Israels Huus kaldte dets Navn Man; og det var ligesom Corianderfrø, hvidt, og smagte som en Honningkage.
And the house of Israel called the name thereof Manna: and it was like coriander seed, white; and the taste of it was like wafers made with honey.
Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som kaker laget med honning.
And the house of Israel called its name Manna: and it was like coriander seed, white; and its taste was like wafers made with honey.
And the house of Israel called the name thereof Manna: and it was like coriander seed, white; and the taste of it was like wafers made with honey.
Israels hus kalte det Manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken av det var som honningkake.
og Israels hus kalte det Manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som kake med honning.
Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.
Og dette brødet ble kalt manna av Israel: det var hvitt, som koreanderfrø, og smaken var som honningkaker.
And the housse of Israel called it Man, And it was lyke vnto Coriander seed and white, and the taste of it was lyke vnto wafers made with honye.
And the house of Israel called it Man, and it was like Coriander sede, and whyte, & had a taist like symnels with hony.
And the house of Israel called the name of it, MAN; it was like to coriander seede, but white: and the taste of it was like vnto wafers made with hony.
And the house of Israel called the name therof Manna: and it was like coriander seede, but yet whyte, and the taste of it was lyke wafers made with honye.
And the house of Israel called the name thereof Manna: and it [was] like coriander seed, white; and the taste of it [was] like wafers [made] with honey.
The house of Israel called the name of it Manna,{"Mana" means "What is it?"} and it was like coriander seed, white; and its taste was like wafers with honey.
and the house of Israel call its name Manna, and it `is' as coriander seed, white; and its taste `is' as a cake with honey.
And the house of Israel called the name thereof Manna: and it was like coriander seed, white; and the taste of it was like wafers `made' with honey.
And the house of Israel called the name thereof Manna: and it was like coriander seed, white; and the taste of it was like wafers [made] with honey.
And this bread was named manna by Israel: it was white, like a grain seed, and its taste was like cakes made with honey.
The house of Israel called its name Manna, and it was like coriander seed, white; and its taste was like wafers with honey.
The house of Israel called its name“manna.” It was like coriander seed and was white, and it tasted like wafers with honey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
7Mannaen var som korianderfrø og lignet bdellium i utseende.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkvern eller knuste den i morter, kokte den i gryte og laget kaker. Smaken var som kaker bakt i olje.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
14Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, ha i den en full omer manna, og sett den fram for Herrens ansikt til oppbevaring for deres etterkommere.
34Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet til oppbevaring.
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.
32Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
11Og dagen etter påsken, nettopp den dagen, spiste de av landets avling: usyret brød og ristet korn.
12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling. Israelittene hadde ikke lenger manna, men det året spiste de av grøden i Kanaans land.
24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.
25Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem føde så de ble mette.
30Så holdt folket hvile den sjuende dagen.
21De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere sette til side og ta vare på til i morgen.
24De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Og på den sjette dagen skal de gjøre i stand det de bringer inn; det skal være dobbelt så mye som det de samler hver dag.
2Ta usyret brød, usyrede kaker knadd med olje og usyrede flate brød penslet med olje; av fint hvetemel skal du lage dem.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
23Ta dessuten en brødleiv, en oljekake og et flatt brød fra kurven med usyret brød som står foran Herren.
29og honning, rømme, småfe og ost av kumelk. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
18Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise.
19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
49Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
50Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø.
40De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
12Dette brødet vårt var varmt da vi la det som niste i husene våre den dagen vi drog ut for å komme til dere. Se nå, det er tørt og er blitt muggete.
58Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen, ikke som da fedrene deres spiste og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.
3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
19Mitt brød som jeg ga deg – fineste mel, olje og honning som jeg lot deg spise – bar du fram for dem som en vellukt. Slik ble det, sier Herren Gud.
25Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
3Du skal ikke spise gjæret brød sammen med det. I sju dager skal du spise usyret brød – trengselens brød – for i hast dro du ut av Egypt, for at du alle dine levedager skal huske den dagen da du dro ut av Egypt.
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.