Salmenes bok 105:40

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 78:18 : 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin lyst.
  • Sal 78:23-28 : 23 Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem føde så de ble mette. 26 Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger.
  • Joh 6:31-33 : 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise. 32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
  • Joh 6:48-58 : 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde. 50 Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø. 51 Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og brødet som jeg vil gi, er min kropp, som jeg vil gi til liv for verden. 52 Da begynte jødene å krangle med hverandre og sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sin kropp å spise? 53 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. 54 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham. 57 Slik som den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen, ikke som da fedrene deres spiste og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.
  • 2 Mos 16:12-35 : 12 Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud. 13 Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren. 14 Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden. 15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat. 16 Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt. 17 Israelittene gjorde slik og samlet, noen mye og noen lite. 18 Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise. 19 Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen. 20 Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen til morgenen. Det kom mark i det og det begynte å lukte, og Moses ble harm på dem. 21 De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det. 22 På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses. 23 Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere sette til side og ta vare på til i morgen. 24 De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det. 25 Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken. 26 Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen er det sabbat; da er det ikke noe der. 27 Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å samle, men de fant ikke noe. 28 Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover? 29 Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere brød for to dager på den sjette dagen. Bli værende, hver og en på sin plass; ingen må gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen. 30 Så holdt folket hvile den sjuende dagen. 31 Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker med honning. 32 Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt. 33 Moses sa til Aron: Ta en krukke, ha i den en full omer manna, og sett den fram for Herrens ansikt til oppbevaring for deres etterkommere. 34 Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet til oppbevaring. 35 Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
  • 4 Mos 11:4-9 : 4 Rabbelen som var blant dem, fikk sterk lyst, og også Israels barn begynte igjen å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?» 5 Vi husker fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene og melonene, purren, løken og hvitløken. 6 Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden. 7 Mannaen var som korianderfrø og lignet bdellium i utseende. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkvern eller knuste den i morter, kokte den i gryte og laget kaker. Smaken var som kaker bakt i olje. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
  • 4 Mos 11:31-33 : 31 Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken. 32 Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
  • 5 Mos 8:3 : 3 Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
  • Jos 5:12 : 12 Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling. Israelittene hadde ikke lenger manna, men det året spiste de av grøden i Kanaans land.
  • Neh 9:20 : 20 Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    23Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører.

    24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.

    25Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem føde så de ble mette.

  • 39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.

  • 41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.

  • 76%

    27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand.

    28Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger.

    29De åt og ble overmåte mette, det de hadde lyst på, lot han dem få.

  • 76%

    31Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken.

    32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.

  • 75%

    18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin lyst.

    19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?

    20Se, han slo klippen, vannet strømmet og bekkene flommet. Kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?

  • 75%

    12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.

    13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.

  • 15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.

  • 73%

    3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.

    4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.

  • 31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.

  • 72%

    21Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’

    22Skal småfe og storfe slaktes for dem, og vil det være nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, og vil det være nok?»

  • 32Han gjorde regnet deres til hagl og sendte ildflammer i landet deres.

  • 5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.

  • 20Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.

  • 9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.

  • 71%

    14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild.

    15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.

    16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.

  • 32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.

  • 18Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 29og honning, rømme, småfe og ost av kumelk. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.

  • 31For ved dem dømmer han folkene; han gir mat i rikt mål.

  • 21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.

  • 13Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’

  • 35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.

  • 15Han ga dem det de ba om, men sendte tæring i dem.

  • 69%

    5Hungrige og tørste; i dem sviktet kreftene.

    6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.

  • 9For han mettet den som lengtet, og den som sultet, fylte han med gode gaver.

  • 16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.

  • 16Han kalte hungersnød over landet, han brøt brødets stav.

  • 3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?

  • 4Rabbelen som var blant dem, fikk sterk lyst, og også Israels barn begynte igjen å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»

  • 4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?

  • 42Alle spiste og ble mette.

  • 5Herren, Allhærs Gud, hvor lenge vil du rase mot ditt folks bønn?

  • 44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.