Salmenes bok 105:40
De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
Folket ba, og han lot vaktler komme, og han mettet dem med himmelsk brød.
De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.
De ba, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelens brød.
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød.
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
Folket ba, og han bragte dem vaktler, og mettet dem med brødet fra himmelen.
De ba, og han lot vaktler komme, og mettet dem med himmelbrød.
De bad, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelbrød.
Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød.
They asked, and he brought quail; he satisfied them with the bread of heaven.
De ba, og han sendte vakler, han mettet dem med himmelbrød.
(Israel) bad, saa lod han Vagteler komme, og mættede dem med Himmelbrød.
The people asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
The people asked, and he brought quail, and satisfied them with the bread of heaven.
The people asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
De spurte, og han brakte vakle, og mettet dem med himmelens brød.
De ba, og han sendte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød.
De ba, og han brakte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød.
Etter folkets ønske sendte han fugler, og ga dem himmelens brød til mat.
At their desyre, there came quales, and he fylled them with the bred of heaue.
They asked, and he brought quailes, and he filled them with the bread of heauen.
The people required and he brought quayles: and he filled them with the bread of heauen.
[The people] asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
They asked, and he brought quails, And satisfied them with the bread of the sky.
They have asked, and He bringeth quails, And `with' bread of heaven satisfieth them.
They asked, and he brought quails, And satisfied them with the bread of heaven.
They asked, and he brought quails, And satisfied them with the bread of heaven.
At the people's request he sent birds, and gave them the bread of heaven for food.
They asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of the sky.
They asked for food, and he sent quails; he satisfied them with food from the sky.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører.
24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.
25Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem føde så de ble mette.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand.
28Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger.
29De åt og ble overmåte mette, det de hadde lyst på, lot han dem få.
31Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin lyst.
19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
20Se, han slo klippen, vannet strømmet og bekkene flommet. Kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.
21Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’
22Skal småfe og storfe slaktes for dem, og vil det være nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, og vil det være nok?»
32Han gjorde regnet deres til hagl og sendte ildflammer i landet deres.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
20Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild.
15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
18Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
29og honning, rømme, småfe og ost av kumelk. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
31For ved dem dømmer han folkene; han gir mat i rikt mål.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
13Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
15Han ga dem det de ba om, men sendte tæring i dem.
5Hungrige og tørste; i dem sviktet kreftene.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
9For han mettet den som lengtet, og den som sultet, fylte han med gode gaver.
16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
16Han kalte hungersnød over landet, han brøt brødets stav.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
4Rabbelen som var blant dem, fikk sterk lyst, og også Israels barn begynte igjen å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
42Alle spiste og ble mette.
5Herren, Allhærs Gud, hvor lenge vil du rase mot ditt folks bønn?
44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.