4 Mosebok 11:18
Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere gråt for HERRENs ører og sa: Hvem gir oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil HERREN gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Til folket skal du si: Hellig dere i morgen, for dere skal få kjøtt å spise. Herren har hørt klagene deres og sagt: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og si til folket: Helliggjør dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt; derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellig dere til i morgen, så skal dere få spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, så dere skal spise.
Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
'Si til folket: Gjør dere hellige, for i morgen skal dere spise kjøtt. For Herren har hørt dere gråte og si: Hvem gir oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt! Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Tell the people: Consecrate yourselves for tomorrow, and you will eat meat. The LORD heard you when you wailed, ‘If only we had meat to eat! We were better off in Egypt!’ Now the LORD will give you meat to eat, and you will eat it.
Og til folket skal du si: 'Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har grått i Herrens hørsel og sagt: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt.' Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Og til Folket skal du sige: Helliger eder til imorgen, saa skulle I æde Kjød; thi I have grædt for Herrens Øren og sagt: Hvo vil give os Kjød at æde? thi det gik os vel i Ægypten; derfor vil Herren give eder Kjød, at I skulle æde.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
Fortell folket: Hellige dere til i morgen, så dere skal få spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det så godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
And say to the people, Sanctify yourselves for tomorrow, and you shall eat meat; for you have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us meat to eat? for it was well with us in Egypt; therefore the LORD will give you meat, and you shall eat.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise; for dere har gråtet innfor Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det gikk oss godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Helliggjør dere for morgendagen, for da vil dere få kjøtt å spise, for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket, Rens dere for i morgen, for dere skal få kjøtt å spise: for dere har klaget til Herren og sagt, Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi levde godt i Egypt: derfor vil Herren gi dere kjøtt, og det skal være mat for dere;
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
And saye vnto ye people: halowe youre selues agenst to morow that ye maye eate flesh for ye haue whyned in the eares of the Lorde saynge: who shall geue vs flesh to eate for we were happie when we were in Egipte? therfore the Lorde will geue you flesh and ye shall eate:
And vnto ye people thou shalt saye: Sactifye yor selues agaynst tomorow, yt ye maye eate flesh: for youre wepynge is come into the eares of the LORDE, ye that saye: Who shal geue vs flesh to eate? for we were well at ease in Egipte. Therfore shal the LORDE geue you flesh to eate,
Furthermore thou shalt saye vnto the people, Bee sanctified against to morowe, and yee shall eate flesh: for you haue wept in the eares of the Lord, saying, Who shall giue vs flesh to eate? For we were better in Egypt: therefore the Lorde will giue you flesh, and ye shall eate.
And say thou vnto the people, Be halowed agaynst to morowe, and ye shall eate fleshe: for your whyning is in the eares of the Lorde, seyng ye sayd, Who shall geue vs fleshe to eate? we were happy in Egypt: Therefore the Lorde wyll geue you fleshe, and ye shall eate.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for [it was] well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
Say you to the people, Sanctify yourselves against tomorrow, and you shall eat flesh; for you have wept in the ears of Yahweh, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Yahweh will give you flesh, and you shall eat.
`And unto the people thou dost say, Sanctify yourselves for to-morrow, and ye have eaten flesh (for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who doth give us flesh? for we `had' good in Egypt) -- and Jehovah hath given to you flesh, and ye have eaten.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say to the people, Make yourselves clean before tomorrow and you will have flesh for your food: for in the ears of the Lord you have been weeping and saying, Who will give us flesh for food? for we were well off in Egypt: and so the Lord will give you flesh, and it will be your food;
"Say to the people, 'Sanctify yourselves against tomorrow, and you will eat flesh; for you have wept in the ears of Yahweh, saying, "Who will give us flesh to eat? For it was well with us in Egypt." Therefore Yahweh will give you flesh, and you will eat.
“And say to the people,‘Sanctify yourselves for tomorrow, and you will eat meat, for you have wept in the hearing of the LORD, saying,“Who will give us meat to eat, for life was good for us in Egypt?” Therefore the LORD will give you meat, and you will eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
19Ikke bare én dag skal dere spise, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti, og ikke tjue dager,
20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»
21Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’
22Skal småfe og storfe slaktes for dem, og vil det være nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, og vil det være nok?»
4Rabbelen som var blant dem, fikk sterk lyst, og også Israels barn begynte igjen å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Og på den sjette dagen skal de gjøre i stand det de bringer inn; det skal være dobbelt så mye som det de samler hver dag.
6Moses og Aron sa til alle israelittene: I kveld skal dere forstå at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt,
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt at dere klager mot Herren. Og hva er vi vel, siden dere klager mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herrens ansikt, for han har hørt klagene deres.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
31Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere sette til side og ta vare på til i morgen.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.
1Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
17Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem. Da skal de bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke skal bære den alene.
6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,
20Når Herren din Gud utvider grensene dine, slik han har sagt til deg, og du sier: «Jeg vil spise kjøtt», fordi du lengter etter å spise kjøtt, da kan du spise kjøtt så mye du ønsker.
27Herren gjorde som Moses hadde sagt: Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke én igjen.
18De skal høre på din røst. Du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
7Du skal koke det og spise det på det stedet som Herren din Gud velger, og om morgenen skal du vende tilbake til teltene dine.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
1Herren talte til Moses og sa:
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
21Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Legg brennofferne deres til slaktoffrene og spis kjøttet.
25Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
17Herren talte til Moses og sa:
40De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»