4 Mosebok 11:9
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaet ned over den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.
Når dugg falt på leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Og da dugg falt på leiren om natten, falt mannaen ned på den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
When the dew came down on the camp at night, the manna would fall with it.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Og naar Duggen faldt over Leiren om Natten, da faldt Man ned derpaa.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
Når doggen falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen også over den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen også.
Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaet ned sammen med den.
And when the dewe fell aboute ye hoste in the nyghte the Manna fell therewithe.
And whan ye dew fell vpon the tetes in the night, ye Manna fell therwith.
And when the dewe fell downe vpon the hoste in the night, the Man fell with it)
And when the deawe fell downe vpon the hoast in the nyght, the Manna fell vpon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
When the dew fell on the camp in the night, the manna fell on it.
And in the descending of the dew on the camp by night, the manna descendeth upon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
When the dew came down on the tents at night, the manna came down with it.
When the dew fell on the camp in the night, the manna fell on it.
And when the dew came down on the camp in the night, the manna fell with it.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
14Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.
6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
7Mannaen var som korianderfrø og lignet bdellium i utseende.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkvern eller knuste den i morter, kokte den i gryte og laget kaker. Smaken var som kaker bakt i olje.
24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.
21De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
31Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker med honning.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, ha i den en full omer manna, og sett den fram for Herrens ansikt til oppbevaring for deres etterkommere.
30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.
31Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
28Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger.
12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling. Israelittene hadde ikke lenger manna, men det året spiste de av grøden i Kanaans land.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
40De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
20Noen ganger var skyen bare noen få dager over tabernaklet. Da slo de leir på Herrens befaling, og på Herrens befaling brøt de opp.
21Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, Åpenbaringsteltet. Om kvelden var det over tabernaklet som et ildsyn til om morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen stanset, der slo israelittene leir.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
18Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.
24De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
12Dette brødet vårt var varmt da vi la det som niste i husene våre den dagen vi drog ut for å komme til dere. Se nå, det er tørt og er blitt muggete.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.
40Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.