Johannes 6:49
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og er døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de er døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.
Your ancestors ate the manna in the wilderness, and they died.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Eders Fædre aade Manna i Ørkenen og døde.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Your fathers ate manna in the wilderness, and are dead.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Youre fathers dyd eate Mana in ye wildernes and are deed.
Youre fathers ate Manna in the wyldernes, and are deed.
Your fathers did eate Manna in the wildernesse, and are dead.
Your fathers dyd eate Manna in the wyldernesse, and are dead.
‹Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.›
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
your fathers did eat the manna in the wilderness, and they died;
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your fathers took the manna in the waste land--and they are dead.
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your ancestors ate the manna in the wilderness, and they died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Da sa de til ham: Hvilket tegn gjør du da, så vi kan se det og tro deg? Hva gjør du?
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.
32Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.
35Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.
36Men jeg har sagt dere: Selv om dere har sett meg, tror dere ikke.
50Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø.
51Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og brødet som jeg vil gi, er min kropp, som jeg vil gi til liv for verden.
52Da begynte jødene å krangle med hverandre og sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sin kropp å spise?
53Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.
54Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
55For min kropp er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke.
56Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.
57Slik som den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.
58Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen, ikke som da fedrene deres spiste og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.
59Dette sa han da han underviste i synagogen i Kapernaum.
47Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
48Jeg er livets brød.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
26Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
27Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som blir til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.
41Da murret jødene over ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.
42Og de sa: Er ikke dette Jesus, sønn av Josef? Vi kjenner jo faren og moren hans. Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
32Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.
31Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker med honning.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene omkring og kjøpe seg brød; for de har ikke noe å spise.
44De som hadde spist brødene, var omkring fem tusen menn.
24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.
12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling. Israelittene hadde ikke lenger manna, men det året spiste de av grøden i Kanaans land.
4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
63Ånden er det som gjør levende; kjøttet gagner ingenting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.
32Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner.
33Da sa disiplene til hverandre: Kan noen ha brakt ham noe å spise?
5Hvor er fedrene deres? Og profetene, lever de for alltid?
40Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.
3Da svarte Jesus: Har dere ikke engang lest dette, hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?