2 Mosebok 16:14
Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Og da duggen som lå der, hadde fordampet, se, da lå det noe tynt og flakaktig over ødemarkens overflate, tynt som rim på jorden.
Da duggen hadde fordampet, lå det over ørkenen noe fint, som korn, fint som rim på jorden.
Og da duggen var oppsteget, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Og når duggen som hadde lagt seg, var borte, se, på overflaten av ørkenen lå det noe lite og rundt, så smått som frost på bakken.
Da duggen forsvant, lå det på ørkenens mark noe fint som rimfrost på jorden.
Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da duggen forsvant, se, på bakken i ørkenen lå det noe fint som rim, tynt som frost på jorden.
When the dew evaporated, there was a fine, flaky substance on the surface of the wilderness, as fine as frost on the ground.
Da duggen forsvant, så de noe fint og flakaktig på ørkenens overflate, likt rim på jorden.
Og der Duggen, som laae, foer op, see, da laae (der) ovenover Ørken (noget) Tyndt, Trindt, tyndt som Riimfrost paa Jorden.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness there lay a small round thing, as small as the hoar frost on the ground.
Da duggen var borte, se, over ørkenens flate lå det noe lite og rundaktig, likt rimfrost på bakken.
And when the dew had gone up, there on the surface of the wilderness lay a small round thing, as small as the frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness there lay a small round thing, as small as the hoar frost on the ground.
Da doggen var borte, lå på markens overflate noe lite, rundt, fint som rim på jorden.
Og duggen forsvant, og se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint og flakaktig, tynt som ripå steinen.
Da duggen gikk opp, se, lå det over ørkenens overflate en liten rund ting, liten som rim på jorden.
Og når duggen var borte, lå det på bakken noe lite og rundt, lik små isdråper på jorden.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And whe the dewe was falle: behold, it laye apo the grounde in the wildernesse, small ad roude ad thyn as the hore frost on the groude.
And whan the dew was falle, beholde, there laye a thinge in the wildernes, thynne and small, as the horefrost vpon the grounde.
And when the dewe that was fallen was ascended, beholde, a small round thing was vpon the face of the wildernes, small as the hoare frost on the earth.
And when the deawe was gone, beholde, vpon the grounde in the wyldernesse there lay a small rounde thyng, as small as the hoare frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness [there lay] a small round thing, [as] small as the hoar frost on the ground.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
and the lying of the dew goeth up, and lo, on the face of the wilderness a thin, bare thing, thin as hoar-frost on the earth.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew was gone, on the face of the earth was a small round thing, like small drops of ice on the earth.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the frost on the ground.
When the layer of dew had evaporated, there on the surface of the wilderness was a thin flaky substance, thin like frost on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
7Mannaen var som korianderfrø og lignet bdellium i utseende.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkvern eller knuste den i morter, kokte den i gryte og laget kaker. Smaken var som kaker bakt i olje.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.
17Israelittene gjorde slik og samlet, noen mye og noen lite.
18Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise.
19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen til morgenen. Det kom mark i det og det begynte å lukte, og Moses ble harm på dem.
21De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere sette til side og ta vare på til i morgen.
24De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
30Så holdt folket hvile den sjuende dagen.
31Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker med honning.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, ha i den en full omer manna, og sett den fram for Herrens ansikt til oppbevaring for deres etterkommere.
34Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet til oppbevaring.
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Og på den sjette dagen skal de gjøre i stand det de bringer inn; det skal være dobbelt så mye som det de samler hver dag.
24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.
31Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
27Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å samle, men de fant ikke noe.
16Han lar snøen falle som ull, han strør rim som aske.
12Dette brødet vårt var varmt da vi la det som niste i husene våre den dagen vi drog ut for å komme til dere. Se nå, det er tørt og er blitt muggete.
40Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.
12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling. Israelittene hadde ikke lenger manna, men det året spiste de av grøden i Kanaans land.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt at dere klager mot Herren. Og hva er vi vel, siden dere klager mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
40De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, Åpenbaringsteltet. Om kvelden var det over tabernaklet som et ildsyn til om morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen stanset, der slo israelittene leir.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
21Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand.