4 Mosebok 9:21
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp.
Og det hendte at skyen bare var der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
Enten skyen var der fra kveld til morgen, brøt de opp når skyen løftet seg om morgenen. Enten det var dag eller natt, løftet skyen seg, og da brøt de opp.
Og noen ganger var skyen fra kveld til morgen, og når skyen ble løftet opp om morgenen, brøt de opp: være det dag eller natt når skyen ble løftet, så brøt de opp.
Så var det også når skyen hvilte fra kveld til morgen; hvis skyen ble løftet om morgenen, brøt de opp, enten det var dag eller natt.
Og når skyen var der fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da brøt de opp; enten om dagen eller natten når skyen løftet seg, brøt de opp.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om det var dag eller natt at skyen løftet seg, så brøt de opp.
Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
Og når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og ble løftet opp om morgenen, så satte de i gang; enten skyen ble løftet om dagen eller om natten, reiste de da.
Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
Noen ganger ble skyen fra kveld til morgen, og da skyen steg opp om morgenen, brøt de opp. På dag og natt, når skyen ble løftet, brøt de opp.
Sometimes the cloud remained only from evening until morning, and when the cloud lifted in the morning, they set out. Whether by day or by night, when the cloud lifted, they set out.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var dag eller natt, hver gang skyen lyftet seg, brøt de opp.
Og naar Skyen var der fra Aftenen indtil Morgenen, og Skyen foer op om Morgenen, da reiste de; eller (det skede) om Dagen eller om Natten, at Skyen foer op, da reiste de.
And so it was, when the cloud abode from even unto the morning, and that the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Og slik var det, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, dro de videre.
And so it was, when the cloud stayed from evening until the morning, and when the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
And so it was, when the cloud abode from even unto the morning, and that the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Noen ganger var skyen fra kveld til morgen; når skyen lettet om morgenen, reiste de, enten det var dag eller natt, når skyen lettet, reiste de.
Og slik når skyen var fra kveld til morgen, når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre; enten om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, da dro de videre.
Og noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; og når skyen ble løftet om morgenen, dro de videre: eller om den ble værende dag og natt, når skyen ble løftet, dro de videre.
Og noen ganger var skyen der bare fra kveld til morgen; og når skyen løftet seg om morgenen, dro de videre på sin reise igjen: eller hvis den hvilte der om dagen og om natten, dro de videre når den ble løftet.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or [if it continued] by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And yf it happened that the cloude was apon the habitacion from euen vnto mornynge and was taken vpp in ye mornynge then they iurneyed. Whether it was by daye or by nyghte that ye cloude was taken vpp they iurneyed.
Whan the cloude was there from the euenynge vntyll the mornynge, and so was taken vp, then wete they on their iourney: and whether it was take vp by daye or by night, they iourneyed.
And though the cloud abode vpo the Tabernacle from euen vnto the morning, yet if the cloude was taken vp in the morning, then they iourneyed: whether by daye or by night the cloude was taken vp, then they iourneyed.
And when the cloude abode vpon the tabernacle from euen vnto the mornyng, & was taken vp in the mornyng, then they iourneyed: Whether it was by day or by nyght that the cloude was taken vp, they iourneyed.
And [so] it was, when the cloud abode from even unto the morning, and [that] the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether [it was] by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they traveled: or by day and by night, when the cloud was taken up, they traveled.
And so when the cloud is from evening till morning, when the cloud hath gone up in the morning, then they have journeyed; whether by day or by night, when the cloud hath gone up, then they have journeyed.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or `if it continued' by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or [if it continued] by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And sometimes the cloud was there only from evening to morning; and when the cloud was taken up in the morning they went on their journey again: or if it was resting there by day and by night, whenever the cloud was taken up they went forward.
Sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they traveled: or by day and by night, when the cloud was taken up, they traveled.
And when the cloud remained only from evening until morning, when the cloud was taken up the following morning, then they traveled on. Whether by day or by night, when the cloud was taken up they traveled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, når skyen ble liggende over tabernaklet og ble der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
23På Herrens befaling slo de leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling; etter Herrens befaling, ved Moses.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, Åpenbaringsteltet. Om kvelden var det over tabernaklet som et ildsyn til om morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen stanset, der slo israelittene leir.
18På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble liggende over tabernaklet, ble de liggende i leir.
19Når skyen ble liggende lenge over tabernaklet, i mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Noen ganger var skyen bare noen få dager over tabernaklet. Da slo de leir på Herrens befaling, og på Herrens befaling brøt de opp.
34Da dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen fordi skyen hvilte over den, og Herrens herlighet fylte boligen.
36Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp på alle sine vandringer.
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, under alle deres vandringer.
20Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved grensen til ørkenen.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne vandre både dag og natt.
22Skystøtten vek ikke bort om dagen og ildstøtten ikke om natten, foran folket.
33Så brøt de opp fra Herrens fjell og dro tre dagsreiser. Herrens paktark dro foran dem tre dagers vei for å lete opp et hvilested for dem.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild.
11I det andre året, i den andre måneden, på den tjuende dagen i måneden, løftet skyen seg fra telthelligdommen, vitnesbyrdets bolig.
12Da brøt israelittene opp etter sine reisetapper fra Sinai-ørkenen, og skyen slo seg ned i Paran-ørkenen.
13De brøt opp for første gang etter Herrens befaling, gitt gjennom Moses.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
28Dette var israelittenes reiser, hær for hær. Og de brøt opp.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
21Deretter brøt Kehatittene opp, de som bar helligdommen. Telthelligdommen var satt opp før de kom fram.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
21De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
11De brøt opp fra Obot og slo leir ved Ije-Haabarim i ørkenen øst for Moab.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
1Dette er etappene på israelittenes reise da de dro ut fra Egypt, hær for hær, under ledelse av Moses og Aron.
2Moses skrev opp utgangsstedene deres, etappe for etappe, etter Herrens befaling. Dette var etappene etter utgangsstedene.
14De gikk videre og fortsatte, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører Benjamin til.
17Så skal møteteltet, levittenes leir, bryte opp midt i leirene. Slik de slår leir, slik skal de bryte opp, hver mann på sin plass ved sine faner.
10Når hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, reiste hele folket seg og bøyde seg, hver ved inngangen til sitt eget telt.
15Herren viste seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen sto ved inngangen til teltet.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
4De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
1I den tredje måneden etter at israelittene hadde dratt ut av landet Egypt, kom de samme dag til Sinai-ørkenen.
2De brøt opp fra Refidim og kom til Sinai-ørkenen. Der slo de leir i ørkenen, og Israel slo leir der, rett foran fjellet.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.