Dommernes bok 6:39
Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede tennes mot meg. La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve bare én gang til med fellen: La det være tørt på fellen alene, men dugg på hele bakken.
Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede tennes mot meg. La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve bare én gang til med fellen: La det være tørt på fellen alene, men dugg på hele bakken.
Gideon sa til Gud: Vær ikke vred på meg, la meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La den nå bare være tørr på fellen, og la det være dugg overalt ellers på bakken.
Gideon sa til Gud: La ikke vreden din bli tent mot meg! La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La fellen alene være tørr, men over hele landet må det være dugg.
Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede opptennes mot meg, la meg tale bare denne ene gangen. La meg prøve bare denne ene gangen med floken. La det nå være tørt bare på floken, og la det være dugg over hele marken.
Gideon sa til Gud: 'La ikke din vrede bli opptent mot meg, la meg bare få tale én gang til. La meg få prøve én gang til med ullflaket. La det nå bare være tørt på ullflaket, mens det er dugg på hele bakken rundt.'
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg, men la meg tale en gang til. La meg nå prøve enda en gang med fleecen; la det nå bare være tørt på fleecen og dugg over hele jorden.
Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, jeg vil bare spørre denne gangen: La meg be om et tegn, bare denne gangen med fleece; la det nå være tørt bare på fleece, og la det være dugg på hele bakken.
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede flamme opp mot meg. La meg prøve igjen, bare denne gangen med ullskinnet. La det være tørt på ullskinnet alene, og la det være dugg på all jorden.
Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede blusse opp mot meg. La meg tale bare denne ene gangen. La meg prøve en gang til med ullfilten. La filten alene være tørr, mens det er dugg på hele marken.»
Gideon sa til Gud: «Bli ikke vred på meg, men la meg få tale en gang til; la meg prøve én gang til med ullen: La det bare være tørt på ullen nå, og la det være dugg på hele bakken.»
Gideon sa til Gud: ‘La ikke ditt vrede gå meg på hodet. Jeg ber deg, la meg bare denne ene gang prøve med teppet; la det nå være tørt kun på teppet, mens resten av jorden er dekket av dagg.’
Gideon sa til Gud: «Bli ikke vred på meg, men la meg få tale en gang til; la meg prøve én gang til med ullen: La det bare være tørt på ullen nå, og la det være dugg på hele bakken.»
Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede bli opptent mot meg. La meg tale én gang til. Jeg vil bare prøve én gang til med fleecen: La det nå være tørt på fleecen alene, og la det være dugg på hele jorden rundt.»
Then Gideon said to God, 'Please do not be angry with me, but let me make one more request. Allow me to test just once more with the fleece. Let the fleece remain dry, while dew covers the ground around it.'
Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg for at jeg taler ennå en gang. La meg få gjøre den ene testen til med ullen. La det nå være tørt bare på ullen, men over hele bakken la det være dugg.
Og Gideon sagde til Gud: Din Vrede optændes ikke mod mig, at jeg taler aleneste denne Gang; Kjære, jeg vil ikkun forsøge det (endnu) denne Gang med Uldskindet, Kjære, lad være tørt paa Uldskindet alene, og lad Dug være paa al Jorden.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, og jeg vil tale bare denne ene gang: La meg få prøve bare denne ene gang til med fleecen; la det nå være tørt bare på fleecen, og la det være dugg på hele bakken.
And Gideon said unto God, Let not your anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray you, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, og jeg vil tale bare denne ene gangen: La meg få prøve én gang til med fleece; la det nå bare være tørt på fleece, og la det være dugg på hele marken.
Gideon sa til Gud: ‘La ikke din vrede brenne mot meg, og la meg tale bare en gang til; la meg prøve en gang til med buken: La det være tørt på buken alene, og på hele bakken la det være dugg.’
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, men la meg tale én gang til: La meg prøve én gang til med fåreskinnet; la det nå være tørt kun på fåreskinnet, og dugg over hele bakken.
Da sa Gideon til Gud: Vær ikke vred på meg hvis jeg taler bare denne gang: la meg gjøre en ny prøve med fåreskinnet; la fåreskinnet nå være tørt mens jorden er dekket av dugg.
And Gedeon sayde vnto God Be not wroth at me, that I speake yet this one tyme. I wyl proue yet but once with the flese, let it be drye onely vpon the flese, and dew vpon all the grounde.
Againe, Gideon sayde vnto God, Be not angry with me, that I may speake once more: let me prooue once againe, I pray thee, with the fleece: let it now be drie onely vpon the fleece, and let dewe be vpon all the ground.
And Gedeon sayde agayne vnto God: Be not angry with me, that I speake once more, for I wil proue once agayne by the fleece. Let it be drye onely vpon the fleece, and dewe vpon al the ground.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Gideon said to God, Don't let your anger be kindled against me, and I will speak but this once: Please let me make a trial just this once with the fleece; let it now be dry only on the fleece, and on all the ground let there be dew.
And Gideon saith unto God, `Let not Thine anger burn against me, and I speak only this time; let me try, I pray Thee, only this time with the fleece -- let there be, I pray Thee, drought on the fleece alone, and on all the earth let there be dew.'
And Gideon said unto God, Let not thine anger be kindled against me, and I will speak but this once: let me make trial, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be kindled against me, and I will speak but this once: let me make trial, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Then Gideon said to God, Do not be moved to wrath against me if I say only this: let me make one more test with the wool; let the wool now be dry, while the earth is covered with dew.
Gideon said to God, "Don't let your anger be kindled against me, and I will speak but this once. Please let me make a trial just this once with the fleece. Let it now be dry only on the fleece, and on all the ground let there be dew."
Gideon said to God,“Please do not get angry at me, when I ask for just one more sign. Please allow me one more test with the fleece. This time make only the fleece dry, while the ground around it is covered with dew.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.
36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiketreet og satte det fram.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg det på denne klippen her, og hell kraften ut. Han gjorde så.
21Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det ild opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for øynene hans.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.
24Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der ennå den dag i dag i Ofra, som tilhører Abiesers slekt.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen til din far, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Baals alter som tilhører din far, og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.
26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen, i rett orden. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden av Asjera-stolpen som du hogger ned.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
28Da byens menn sto tidlig opp neste morgen, fikk de se at Baals alter var revet ned, Asjera-stolpen ved siden av var hogd ned, og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Rop nå ut i folket og si: Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gileadfjellet! Da vendte toogtyvetusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Han førte folket ned til vannet. Da sa Herren til Gideon: Alle som slikker vannet med tungen, lik en hund, skal du sette for seg selv; og hver den som kneler på knærne for å drikke, for seg.
6Tallet på dem som slikket ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann. Resten av folket knelte på knærne for å drikke vann.
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!
13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kroppen deres med ørkenens torner og tistler.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
30Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen, fra Heres-hellingen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
22Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
20om ikke han velsignet meg og varmet seg med ullen fra mine sauer,
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
19Men bli nå her dere også i natt, så får jeg vite hva mer Herren vil si til meg.
4Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som en morgentåke, som doggen som tidlig forsvinner.
14Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
12Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.