Jobs bok 16:10
De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.
De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.
De gapte mot meg med åpen munn; de slo meg skammelig på kinnet; de samlet seg mot meg.
De sperrer opp munnen mot meg; i hån slår de meg på kinnet; alle sammen samler de seg mot meg.
De sperrer sin munn opp mot meg; de slår meg hånlig pa kinnet; de samler seg mot meg.
De åpner munnen mot meg og håner meg; de samler seg rundt meg for å angripe.
De har gapet mot meg med sine munner; de har slått meg på kinnene med skam; de har samlet seg mot meg.
De har stirret på meg med åpne munn; de har slått meg på kinnet med forakt; de har samlet seg mot meg.
De åpner munnen i hån mot meg, de slår meg i ansiktet med forakt, de samler seg sammen mot meg.
De har gapet mot meg med munnen, med hån slår de meg på kinnet; de samler seg mot meg.
De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg hånlig på kinnet; de har samlet seg mot meg.
De stirrer på meg med åpen munn; de har slått meg i kinnet med en anklagende gest, og de har samlet seg imot meg.
De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg hånlig på kinnet; de har samlet seg mot meg.
De har åpnet sin munn mot meg, og med forakt har de slått meg på kinnene; de samler seg mot meg.
They gape at me with their mouths; they strike my cheeks in scorn and together they conspire against me.
De har vidåpnet munnen mot meg, slått meg på kinnene i hån. De samles mot meg.
De gabe med deres Mund over mig, de slaae mine Kindbeen med Forhaanelse, de opfylde sig selv tilhobe imod mig.
They have gaped upon me with their mouth; they have smitten me upon the cheek reproachfully; they have gathered themselves together against me.
De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg på kinnet med hån; de har samlet seg mot meg.
They gape upon me with their mouth; they strike me on the cheek reproachfully; they gather themselves together against me.
They have gaped upon me with their mouth; they have smitten me upon the cheek reproachfully; they have gathered themselves together against me.
De har gapet på meg med munnen; de har slått meg i ansiktet med skam. De samler seg mot meg.
De har brakt opp munnen mot meg, i forakt har de slått meg på kinnene, sammen har de reist seg mot meg.
De har gapt mot meg med sin munn; De har slått meg på kinnet i vanære: De samler seg mot meg.
Deres munner er åpne vidt mot meg; slagene fra hans bitre ord faller på mitt ansikt; alle sammen kommer de mot meg.
They have gaped upon me with their mouth; They have smitten me upon the cheek reproachfully: They gather themselves together against me.
They have gaped upon me with their mouth; they have smitten me upon the cheek reproachfully; they have gathered themselves together against me.
They haue opened their mouthes wyde vpon me, and smytten me vpon the cheke despitefully, they haue eased the selues thorow myne aduersite.
They haue opened their mouthes vpon me, and smitten me on the cheeke in reproch; they gather themselues together against me.
They haue opened their mouthes wide vpon me, and smitten me vpon the cheeke dispitefully, they gather the selues together against me.
They have gaped upon me with their mouth; they have smitten me upon the cheek reproachfully; they have gathered themselves together against me.
They have gaped on me with their mouth; They have struck me on the cheek reproachfully. They gather themselves together against me.
They have gaped on me with their mouth, In reproach they have smitten my cheeks, Together against me they set themselves.
They have gaped upon me with their mouth; They have smitten me upon the cheek reproachfully: They gather themselves together against me.
They have gaped upon me with their mouth; They have smitten me upon the cheek reproachfully: They gather themselves together against me.
Their mouths are open wide against me; the blows of his bitter words are falling on my face; all of them come together in a mass against me.
They have gaped on me with their mouth. They have struck me on the cheek reproachfully. They gather themselves together against me.
People have opened their mouths against me, they have struck my cheek in scorn; they unite together against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Du har gjort meg innskrumpet, det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg, den vitner meg midt imot.
9Hans vrede river meg i stykker, og han hater meg; han skjærer tenner mot meg. Min fiende kaster skarpe blikk på meg.
10De avskyr meg og holder seg borte fra meg; de spytter meg i ansiktet.
11For han har slakket min streng og ydmyket meg; foran meg kaster de tøylene.
12På høyre side reiser pøbelen seg; de jager meg bort, og de anlegger veier mot meg til min undergang.
13De river ned min sti; de fremmer min ulykke – ingen hjelper dem.
14Som gjennom en bred revne stormer de fram; under ødeleggelsen ruller de inn.
15Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke.
16Sammen med gudløse spottere ved gilde gnisset de tennene mot meg.
11Gud overgir meg til den ugudelige og kaster meg i hendene på de onde.
12Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.
14Han bryter meg ned, brudd på brudd; han stormer mot meg som en kriger.
13Mange okser omringer meg, Basans mektige omkranser meg.
8Jeg ligger våken og er som en ensom fugl på taket.
2For de gudløses munn og svikets munn er åpnet mot meg; de taler mot meg med løgnens tunge.
3Med hatets ord har de omringet meg; de kjemper mot meg uten grunn.
7Men jeg er en mark og ikke en mann, til spott for mennesker og foraktet av folket.
10For mine fiender sier om meg, og de som står meg etter livet, rådslår sammen.
21De sperrer opp munnen mot meg og sier: «Ha! Ha! Våre øyne har sett det!»
3Ti ganger har dere krenket meg; dere skammer dere ikke, men går hardt fram mot meg.
16Min kraft er tørket ut som et potteskår, tungen kleber til ganen min; du legger meg i dødens støv.
5I Gud priser jeg hans ord; i Gud har jeg satt min lit, jeg er ikke redd. Hva kan et menneske gjøre meg?
6Hele dagen fordreier de mine ord; alle deres tanker mot meg er onde.
7Kommer en for å se meg, taler han tomme ord; hjertet hans samler ondskap for seg, og når han går ut, taler han om det.
3Gi akt på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og stønner.
10For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter! Meld ham, så skal vi melde ham!» Alle som var mine venner, speider etter at jeg skal snuble: «Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og tar vår hevn over ham.»
25Jeg er blitt til spott for dem; når de ser meg, rister de på hodet.
61Du har hørt deres spott, Herre, alle deres planer mot meg.
62Ordene til dem som reiser seg mot meg, og deres hvisking mot meg hele dagen.
6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.
26La alle som gleder seg over min ulykke, bli til skamme og vanæret sammen! La dem som gjør seg store mot meg, bli kledd i skam og vanære.
18Selv småbarn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.
19Alle mine nære venner avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
16Hele dagen står min vanære for meg, og skammen dekker ansiktet mitt.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
3Ja, hele dagen vender han sin hånd mot meg igjen og igjen.
16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.
11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i klage. Min styrke er brutt av min skyld, og mine knokler tæres bort.
16Alle dine fiender gapte mot deg; de plystret og skjærte tenner. De sa: Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den.
21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.
7Jeg frykter ikke for titusener av folk som står rundt meg på alle kanter.
5Han har bygd murer rundt meg og omringet meg med gift og møye.
13Jeg er glemt som en død, ute av hjertet; jeg er blitt som et knust kar.
19Se mine fiender, hvor mange de er, og med et voldelig hat hater de meg.
6Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet for hån og spytt.
10Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sorgkledd, under fiendens undertrykkelse?
11De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.
11Hans vrede brenner mot meg, han regner meg som sine fiender.
12I samlet flokk kommer hans tropper; de rydder vei mot meg og slår leir rundt teltet mitt.