Klagesangene 3:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han har bygd murer rundt meg og omringet meg med gift og møye.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Klag 3:19 : 19 Husk min nød og min hjemløshet, malurt og galle!
  • Jer 23:15 : 15 Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud, om profetene: Se, jeg skal gi dem malurt å spise og la dem drikke giftig vann. For fra Jerusalems profeter har gudløshet gått ut over hele landet.
  • Job 19:8 : 8 Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.
  • Sal 69:21 : 21 Hån har knust mitt hjerte, og jeg er syk. Jeg ventet på medlidenhet, men det var ingen, på trøstere, men jeg fant dem ikke.
  • Jer 8:14 : 14 Hvorfor sitter vi her? Samle dere! La oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der. For Herren vår Gud har gjort ende på oss og gitt oss giftig vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
  • Jer 9:15 : 15 Jeg vil spre dem blant folkene som verken de eller fedrene deres har kjent, og jeg sender sverdet etter dem til jeg har gjort ende på dem.
  • Klag 3:7-9 : 7 Han har sperret meg inne så jeg ikke slipper ut; han gjorde lenkene mine tunge. 8 Selv når jeg roper og ber om hjelp, stenger han ute min bønn. 9 Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2Han har ført meg, han lot meg gå i mørke og ikke i lys.

    3Ja, hele dagen vender han sin hånd mot meg igjen og igjen.

    4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.

  • 82%

    6I mørke steder lot han meg sitte, lik dem som har vært døde lenge.

    7Han har sperret meg inne så jeg ikke slipper ut; han gjorde lenkene mine tunge.

  • 81%

    9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.

    10Han er for meg som en lurende bjørn, som en løve i skjul.

    11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

    12Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.

    13Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.

  • 80%

    12Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.

    13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.

    14Han bryter meg ned, brudd på brudd; han stormer mot meg som en kriger.

  • 79%

    15Han mettet meg med bitterhet, han lot meg drikke meg full av malurt.

    16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.

    17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 78%

    11Hans vrede brenner mot meg, han regner meg som sine fiender.

    12I samlet flokk kommer hans tropper; de rydder vei mot meg og slår leir rundt teltet mitt.

    13Mine brødre har han drevet langt bort; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.

  • 78%

    13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

    14Mine overtredelsers åk ble bundet fast i hans hånd; de flettet seg sammen, de steg opp på min nakke. Han brøt min kraft. Herren gav meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg mot.

  • 77%

    8Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.

    9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.

  • 76%

    3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.

    4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 76%

    7Men nå har han slitt meg ut; du har ødelagt hele min krets.

    8Du har gjort meg innskrumpet, det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg, den vitner meg midt imot.

    9Hans vrede river meg i stykker, og han hater meg; han skjærer tenner mot meg. Min fiende kaster skarpe blikk på meg.

    10De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.

  • 53De gjorde ende på mitt liv i brønnen, de kastet en stein mot meg.

  • 75%

    10Se, han finner anledninger mot meg; han regner meg som sin fiende.

    11Han setter føttene mine i blokken og vokter alle mine veier.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.

  • 6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.

  • 3Med hatets ord har de omringet meg; de kjemper mot meg uten grunn.

  • 19Husk min nød og min hjemløshet, malurt og galle!

  • 16Min kraft er tørket ut som et potteskår, tungen kleber til ganen min; du legger meg i dødens støv.

  • 74%

    3Gi akt på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og stønner.

    4For fiendens røst og de ondes undertrykkelse: De velter ulykke over meg, og i vrede hater de meg.

  • 10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

  • 15Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke.

  • 3Plogmenn har pløyd over ryggen min; de trakk lange furer.

  • 6så vit at Gud har fordreid min sak og lagt sitt garn omkring meg.

  • 21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 17Din brennende vrede har gått over meg; dine redsler har tilintetgjort meg.

  • 11For han har slakket min streng og ydmyket meg; foran meg kaster de tøylene.

  • 13De river ned min sti; de fremmer min ulykke – ingen hjelper dem.

  • 18Med stor kraft blir mitt klesplagg forvrengt; som kragen på min kjortel strammer det meg.

  • 5Dødens bånd omsluttet meg, flommer av undergang skremte meg.