1 Mosebok 44:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 31:32 : 32 «Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
  • 1 Mos 43:18 : 18 Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.
  • 1 Mos 44:16 : 16 Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»
  • Job 31:38-40 : 38 Hvis min jord roper mot meg, og dens furer gråter sammen, 39 har jeg spist dens avkastning uten betaling og ført dens eiere i døden, 40 la det komme torner i stedet for hvete og illeluktende ugress i stedet for bygg. Her ender Jobs ord.
  • Sal 7:3-5 : 3 Ellers river han meg som en løve, sliter meg i stykker, og ingen berger. 4 Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det finnes urett i mine hender, 5 hvis jeg har gjengjeldt den som holdt fred med meg, med ondt, eller plyndret min motstander uten grunn,
  • Apg 25:11 : 11 Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    10Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»

    11Da skyndte de seg, og hver av dem satte sekken sin ned på bakken, og hver åpnet sin sekk.

  • 82%

    7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»

    8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 79%

    16Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»

    17Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»

    18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.

    19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?

    20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.

    21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.

    22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.

    23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.

    24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.

  • 75%

    29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»

    30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,

    31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.

    32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.

    33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.

  • 25Da sa de: Du har berget livet vårt! Måtte vi finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.

  • 73%

    18Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.

    19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår være slaver for farao. Gi oss såkorn, så skal vi leve og ikke dø, og jorden skal ikke ligge øde.

  • 73%

    19Hver og en som går ut gjennom dørene i huset ditt og ut på gaten, får blodet på sitt eget hode; vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, får blodet på vårt hode hvis noen legger hånd på ham.

    20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»

  • 7Om en mann blir grepet i å bortføre et menneske blant sine brødre, Israels barn, og han behandler ham hardt og selger ham, skal den tyven dø. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.

  • 72%

    10De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.

    11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.

  • 18Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.

  • 36Se, i dag er vi slaver, og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise frukten og nyte det gode i det – se, vi er slaver i det.

  • 33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.

  • 70%

    19Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.

    20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.

    21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.

  • 16Den som røver bort en person, og enten selger ham eller han blir funnet hos ham, skal dødsstraffes.

  • 9Jeg skal svare for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham for deg, skal jeg være skyldig overfor deg alle mine dager.

  • 70%

    1Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.

    2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i munningen på sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet hans. Han gjorde som Josef hadde sagt.

  • 22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.

  • 32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

  • 18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.

  • 23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.