1 Mosebok 44:9
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal bli min herres slaver.
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
Den av dine tjenere det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller.
Den av dine tjenere hos hvem det blir funnet, skal dø, og vi andre skal bli slaver for min herre.»
Den av dine tjenere som det finnes hos, skal dø, og vi vil også være min herres slaver.
Hvem av dine tjenere det blir funnet hos, la han da dø; og vi skal også være din herres treller.
Den som blir funnet med noe slikt blant dine tjenere, skal dø, og vi andre skal bli slaver for min herre.
Hvis noen av dine tjenere blir funnet med det, så la ham dø, og vi andre skal bli herrens slaver.'
Den som det blir funnet hos blant dine tjenere, la ham dø, og vi andre vil være din herres slaver.
Den hos hvem pengene finnes, skal dø, og vi skal alle være din herres tjenere.
Den som det blir funnet hos blant dine tjenere, la ham dø, og vi andre vil være din herres slaver.
Den av tjenerne dine som det finnes hos, må dø, og vi selv vil bli din herres slaver.
"If any of your servants is found with it, he will die, and we will also become my lord's slaves."
Den av dine tjenere som begeret blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være din herres slaver.
Hvilken den findes hos af dine Tjenere, skal døe; dertil ville vi ogsaa være min Herre til Tjenere.
With whomsoever of thy servants it be found, both let him die, and we also will be my lord's bondmen.
Den av dine tjenere som koppen finnes hos, han skal dø, og vi vil bli min herres slaver.
Whichever of your servants it is found with, let him die, and we also will be my lord's slaves.
With whomsoever of thy servants it be found, both let him die, and we also will be my lord's bondmen.
Den av dine tjenere som det finnes hos, skal dø, og vi skal også være min herres treller."
Den av dine tjenere som har det hos seg, skal dø, og vi andre vil bli din herres tjenere.'
For den av oss dine tjenere som det finnes hos, la ham dø, og vi også vil bli min herres tjenere.
Hvis det blir funnet at noen av dine tjenere har gjort dette, la ham dø, og vi vil være din herres tjenere.
with whosoeuer of thy seruauntes it be founde let him dye and let vs also be my LORdes bondmen.
Loke by whom it shall be founde amonge thy seruauntes, let him dye: yee and we also wyll be my lordes bondmen.
With whomesoeuer of thy seruants it bee found, let him dye, and we also will be my lordes bondmen.
With whomsoeuer of thy seruauntes it be founde, let him dye, and we also wyll be my Lordes bondmen.
With whomsoever of thy servants it be found, both let him die, and we also will be my lord's bondmen.
With whoever of your servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondservants."
with whomsoever of thy servants it is found, he hath died, and we also are to my lord for servants.'
With whomsoever of thy servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondmen.
With whomsoever of thy servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondmen.
If it comes to light that any of your servants has done this, let him be put to death, and we will be your lord's servants.
With whoever of your servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondservants."
If one of us has it, he will die, and the rest of us will become my lord’s slaves!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»
11Da skyndte de seg, og hver av dem satte sekken sin ned på bakken, og hver åpnet sin sekk.
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
16Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»
17Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»
18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.
23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.
29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»
30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,
31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
25Da sa de: Du har berget livet vårt! Måtte vi finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.
18Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår være slaver for farao. Gi oss såkorn, så skal vi leve og ikke dø, og jorden skal ikke ligge øde.
19Hver og en som går ut gjennom dørene i huset ditt og ut på gaten, får blodet på sitt eget hode; vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, får blodet på vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
7Om en mann blir grepet i å bortføre et menneske blant sine brødre, Israels barn, og han behandler ham hardt og selger ham, skal den tyven dø. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.
10De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.
18Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.
36Se, i dag er vi slaver, og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise frukten og nyte det gode i det – se, vi er slaver i det.
33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.
19Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
16Den som røver bort en person, og enten selger ham eller han blir funnet hos ham, skal dødsstraffes.
9Jeg skal svare for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham for deg, skal jeg være skyldig overfor deg alle mine dager.
1Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i munningen på sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet hans. Han gjorde som Josef hadde sagt.
22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.