1 Mosebok 42:10
De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sa til ham: Nei, min herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De svarte ham: 'Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.'
Men de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sa til ham: Nei, min herre, vi er kommet for å kjøpe mat.
De svarte: "Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat."
10 De svarte ham: Nei, herre! Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
But they said to him, 'No, my lord! Your servants have come to buy food.
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sagde til ham: Nei, min Herre! men dine Tjenere ere komne for at kjøbe Spise.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
De sa til ham: Nei, herre, vi har kommet for å kjøpe mat.
And they said to him, No, my lord, but to buy food your servants have come.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
De sa til ham: "Nei, herre, men dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
Men de sier til ham: «Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
And they sayde vnto him: nay my LORde: but to bye vitayle thy seruauntes are come.
They answered him: No my lorde, thy seruauntes are come to bye vytayle:
But they sayde vnto him, Nay, my lorde, but to bye vitayle thy seruants are come.
And they sayde vnto hym: nay my Lord, but to bye vitayle thy seruauntes are come.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
They said to him, "No, my lord, but your servants have come to buy food.
And they say unto him, `No, my lord, but thy servants have come to buy food;
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
And they said to him, Not so, my lord: your servants have come with money to get food.
They said to him, "No, my lord, but your servants have come to buy food.
But they exclaimed,“No, my lord! Your servants have come to buy grain for food!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.
12Men han sa til dem: Nei! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og den ene er ikke mer.
14Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
15Dette skal prøve dere: Så sant Farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.
16Send én av dere for å hente broren deres. Dere andre skal holdes i forvaring, så det kan bli prøvd om det dere sier, er sant. Men hvis ikke—så sant Farao lever—er dere spioner!
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.
19De gikk bort til mannen som var over Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset.
20De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn, sammen med de andre som kom, for det var hungersnød i landet Kanaan.
6Josef var herskeren over landet; han var den som solgte korn til hele folket i landet. Da kom Josefs brødre og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ham ikke.
9Da husket Josef drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Spioner er dere! For å se landets ubeskyttede steder er dere kommet.
29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige; vi har ikke vært spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.
34Kom så med den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Jeg skal gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
1Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor ser dere bare på hverandre?
2Han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
3Ti av Josefs brødre dro da ned for å kjøpe korn fra Egypt.
18Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.
23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
18Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår være slaver for farao. Gi oss såkorn, så skal vi leve og ikke dø, og jorden skal ikke ligge øde.
3Farao spurte brødrene hans: Hva er deres yrke? De svarte farao: Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.
4De sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen.
5Da sa farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
19Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
32Mennene er gjetere – de har alltid drevet med buskap – og de har tatt med seg småfeet og storfeet og alt de eier.»
4Han sa: «Kom nærmere til meg!» De kom nær, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.»
22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
4Hvis du sender broren vår med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
25Da sa de: Du har berget livet vårt! Måtte vi finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.
16Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»