1 Mosebok 43:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 42:3 : 3 Ti av Josefs brødre dro da ned for å kjøpe korn fra Egypt.
  • 1 Mos 42:10 : 10 De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
  • 1 Mos 42:27 : 27 Da den ene åpnet sekken sin for å gi fôr til eselet sitt på herberget, fikk han øye på pengene sine; se, de lå i åpningen av sekken.
  • 1 Mos 42:35 : 35 Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da de og faren så pengepungene sine, ble de redde.
  • 1 Mos 43:3 : 3 Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.
  • 1 Mos 43:7 : 7 De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.

  • 82%

    21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, der lå hver manns penger i munningen på sekken hans, pengene våre i full vekt. Nå har vi tatt dem med tilbake.

    22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.

    23Han svarte: Fred være med dere, vær ikke redde! Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene. Pengene deres kom til meg. Så førte han Simeon ut til dem.

    24Mannen førte dem inn i Josefs hus. Han ga dem vann, og de fikk vasket føttene, og han ga fôr til eslene deres.

    25De gjorde gaven i stand til Josefs ankomst ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.

    26Da Josef kom hjem, bar de inn til ham gaven de hadde i hendene, og de bøyde seg til jorden for ham.

  • 81%

    17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.

    18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.

    19De gikk bort til mannen som var over Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset.

  • 80%

    1Hungersnøden var hard i landet.

    2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    3Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.

    4Hvis du sender broren vår med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.

  • 78%

    23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.

    24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.

    25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke komme fram for mannen uten at vår yngste bror er med oss.

  • 77%

    2Han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.

    3Ti av Josefs brødre dro da ned for å kjøpe korn fra Egypt.

  • 77%

    7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»

    8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?

  • 15Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene, og også Benjamin. De brøt opp og dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.

  • 75%

    5Israels sønner kom for å kjøpe korn, sammen med de andre som kom, for det var hungersnød i landet Kanaan.

    6Josef var herskeren over landet; han var den som solgte korn til hele folket i landet. Da kom Josefs brødre og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.

    7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

  • 75%

    18Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.

    19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår være slaver for farao. Gi oss såkorn, så skal vi leve og ikke dø, og jorden skal ikke ligge øde.

  • 74%

    1Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.

    2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i munningen på sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet hans. Han gjorde som Josef hadde sagt.

  • 33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.

  • 25Josef gav befaling om at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene deres skulle legges tilbake i hver manns sekk, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han for dem.

  • 73%

    14Josef samlet inn alle pengene som fantes i landet Egypt og i landet Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef brakte pengene inn i faraos hus.

    15Da pengene i Egypt og Kanaan tok slutt, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øyne? For pengene er borte.

  • 10For hadde vi ikke drøyet, kunne vi nå ha kommet tilbake for andre gang.

  • 35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da de og faren så pengepungene sine, ble de redde.

  • 18Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.

  • 72%

    28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?

    29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 12Ta dobbelt så mye penger i hendene, og pengene som ble lagt tilbake i munningen på sekkene deres, skal dere ta med tilbake i hånden; kanskje var det en feil.

  • 31Men vi sa til ham: Vi er ærlige; vi har ikke vært spioner.

  • 4De sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen.

  • 32Mennene er gjetere – de har alltid drevet med buskap – og de har tatt med seg småfeet og storfeet og alt de eier.»

  • 21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.

  • 14Juda og brødrene hans kom til Josefs hus; han var fremdeles der. De kastet seg ned for ham til jorden.