1 Mosebok 43:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

For hadde vi ikke drøyet, kunne vi nå ha kommet tilbake for andre gang.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 19:16 : 16 Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    3Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.

    4Hvis du sender broren vår med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.

    5Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned; for mannen sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med dere.

    6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?

    7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?

    8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.

    9Jeg skal svare for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham for deg, skal jeg være skyldig overfor deg alle mine dager.

  • 74%

    22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.

    23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.

    24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.

    25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke komme fram for mannen uten at vår yngste bror er med oss.

    27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.

  • 74%

    11Da sa Israel, faren deres, til dem: Hvis det må være slik, så gjør dette: Ta med dere noe av det beste i landet i sekkene og bring en gave til mannen: litt balsam og litt honning, krydder og myrra, pistasjnøtter og mandler.

    12Ta dobbelt så mye penger i hendene, og pengene som ble lagt tilbake i munningen på sekkene deres, skal dere ta med tilbake i hånden; kanskje var det en feil.

    13Ta også med dere broren deres. Bryt opp og dra tilbake til mannen.

    14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Og jeg—blir jeg berøvet, så blir jeg berøvet.

    15Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene, og også Benjamin. De brøt opp og dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.

  • 73%

    32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.

    33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.

    34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»

  • 72%

    20De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.

    21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, der lå hver manns penger i munningen på sekken hans, pengene våre i full vekt. Nå har vi tatt dem med tilbake.

    22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.

  • 71%

    30Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.

    31Men vi sa til ham: Vi er ærlige; vi har ikke vært spioner.

    32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.

    33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.

    34Kom så med den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Jeg skal gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.

  • 71%

    7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»

    8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 70%

    20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.

    21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.

  • 30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,

  • 15Om de hadde tenkt på det landet som de dro ut fra, hadde de hatt anledning til å vende tilbake.

  • 3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.

  • 13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,

  • 20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.

  • 18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før Israels barn, hver og en, har fått sin arvelodd.

  • 9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.

  • 31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.

  • 15Dette skal prøve dere: Så sant Farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.

  • 24Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?