1 Mosebok 42:30
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og tok oss for spioner i landet.
'Mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og behandlet oss som spioner.'
Mannen, landets herre, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen, som er herre over landet, talte hardt til oss, og tok oss for spioner i landet.
"Mannen som styrer landet, snakket strengt til oss og mente vi var spioner.
30 Den mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og trodde vi var spioner.
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen som styrer landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi var spioner som var ute for å utforske landet.
They said, 'The man who is lord of the land spoke harshly to us and accused us of spying on the country.'
Mannen som er herren over landet, talte hardt til oss og trodde vi var spioner som spionerte på landet.
Den Mand, som er Herre i Landet, talede os haardeligen til og holdt os for Landets Speidere.
The man, who is the lord of the land, spake roughly to us, and took us for spies of the country.
Mannen som hersker over landet snakket hardt til oss og mente vi var spioner.
The man, who is the lord of the land, spoke roughly to us, and took us for spies of the country.
The man, who is the lord of the land, spake roughly to us, and took us for spies of the country.
"Mannen, landets herre, talte hardt med oss, og tok oss for landets spioner.
«Mannen, herren over landet, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner.
Mannen, landets herre, snakket hardt med oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen som er hersker i landet, var streng mot oss og kastet oss i fengsel, idet han sa at vi hadde kommet med onde hensikter.
The LORde of the lade spake rughly to us and toke us for spyes to serche the countte.
The man that is lorde of the londe, spake roughly to vs, and toke vs for spyes of the countre.
The man, who is Lorde of the lande, spake roughly to vs, and put vs in prison as spyes of the countrey.
The man, euen the Lord of the lande, spake roughly to vs, and toke vs for spyes of the countrey.
The man, [who is] the lord of the land, spake roughly to us, and took us for spies of the country.
"The man, the lord of the land, spoke roughly with us, and took us for spies of the country.
`The man, the lord of the land, hath spoken with us sharp things, and maketh us as spies of the land;
The man, the lord of the land, spake roughly with us, and took us for spies of the country.
The man, the lord of the land, spake roughly with us, and took us for spies of the country.
The man who is the ruler of the country was rough with us and put us in prison, saying that we had come with a secret evil purpose.
"The man, the lord of the land, spoke roughly with us, and took us for spies of the country.
“The man, the lord of the land, spoke harshly to us and treated us as if we were spying on the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige; vi har ikke vært spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.
34Kom så med den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Jeg skal gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:
9Da husket Josef drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Spioner er dere! For å se landets ubeskyttede steder er dere kommet.
10De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.
12Men han sa til dem: Nei! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og den ene er ikke mer.
14Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke komme fram for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
24Da speiderne så en mann komme ut av byen, sa de til ham: Vis oss, vær så snill, veien inn i byen, så vil vi vise deg godhet.
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
15«Er vi ikke regnet som fremmede for ham? Han solgte oss jo, og pengene våre har han også brukt opp.»
17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.
20De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.
4Han sa til dem: Brødre, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Haran.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
18Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
32Mennene er gjetere – de har alltid drevet med buskap – og de har tatt med seg småfeet og storfeet og alt de eier.»
3Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.
25De tok med seg av landets frukt i hendene, bar den ned til oss og kom med melding til oss. De sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var sammen med dem mens vi gjette småfeet.