1 Mosebok 43:19
De gikk bort til mannen som var over Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset.
De gikk bort til mannen som var over Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset.
De gikk bort til hushovmesteren i Josefs hus og snakket med ham ved døren til huset.
De gikk bort til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus, og de talte med ham ved inngangen til huset.
Og de gikk bort til Josefs husbestyrer og talte med ham ved døren til huset.
Så de gikk til husholderen ved Josefs hus og snakket med ham ved døråpningen.
Og de nærmet seg mannen som hadde ansvaret for Josefs hus, og de talte med ham ved inngangen til huset,
De nærmet seg husforvalteren for å forklare hva de fryktet og sa til ham ved døren til huset:
De sa: Unnskyld, herre! Vi kom ned for å kjøpe mat tidligere.
Så gikk de bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
Da de kom nærmest Josefs husforvalter, snakket de med ham ved inngangsdøren
De gikk bort til husforvalteren i Josefs hus og talte med ham ved døråpningen.
Da de kom nærmest Josefs husforvalter, snakket de med ham ved inngangsdøren
De gikk derfor fram til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
So they approached Joseph's steward and spoke to him at the entrance of the house.
De gikk derfor til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
Og de sagde: (Hør) mig, min Herre! vi vare jo tilforn dragne ned til at kjøbe Spise.
And they came near to the steward of Joseph's house, and they communed with him at the door of the house,
De gikk bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus, og snakket med ham ved inngangen til huset,
And they drew near to the steward of Joseph's house, and spoke with him at the door of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they communed with him at the door of the house,
De nærmet seg forvalteren i Josefs hus og talte til ham ved inngangen til huset,
Da nærmet de seg mannen som var over Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
De nærmet seg husholderen i Josefs hus og snakket til ham ved inngangen av huset,
Og sa: Å, min herre, vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
Therfore came they to the man that was the ruelar ouer Iosephs house and comened with him at the door
Therfore came they to ye man, that was ruler of Iosephs house, and talked wt him at the doore,
Therefore came they to Iosephs stewarde, & communed with him at the doore of ye house.
Therefore came they to the man that was the ruler ouer Iosephes house, and communed with him at the doore of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they communed with him at the door of the house,
They came near to the steward of Joseph's house, and they spoke to him at the door of the house,
And they come nigh unto the man who `is' over the house of Joseph, and speak unto him at the opening of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they spake unto him at the door of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they spake unto him at the door of the house,
And said, O my lord, we only came down the first time to get food;
They came near to the steward of Joseph's house, and they spoke to him at the door of the house,
So they approached the man who was in charge of Joseph’s household and spoke to him at the entrance to the house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, der lå hver manns penger i munningen på sekken hans, pengene våre i full vekt. Nå har vi tatt dem med tilbake.
22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
23Han svarte: Fred være med dere, vær ikke redde! Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene. Pengene deres kom til meg. Så førte han Simeon ut til dem.
24Mannen førte dem inn i Josefs hus. Han ga dem vann, og de fikk vasket føttene, og han ga fôr til eslene deres.
25De gjorde gaven i stand til Josefs ankomst ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26Da Josef kom hjem, bar de inn til ham gaven de hadde i hendene, og de bøyde seg til jorden for ham.
15Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene, og også Benjamin. De brøt opp og dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
16Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til forvalteren over huset sitt: Før mennene inn i huset, slakt et dyr og gjør i stand, for mennene skal spise sammen med meg ved middagstid.
17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.
10De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
1Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i munningen på sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet hans. Han gjorde som Josef hadde sagt.
3Så snart det ble lyst om morgenen, ble mennene og eslene deres sendt av sted.
4De hadde så vidt forlatt byen og var ikke kommet langt, da Josef sa til hushovmesteren: «Gjør deg klar, sett etter mennene! Når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?»
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
14Juda og brødrene hans kom til Josefs hus; han var fremdeles der. De kastet seg ned for ham til jorden.
15Josef sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Forsto dere ikke at en mann som jeg kan spå?»
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
14Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
23De visste ikke at Josef forsto dem, for det var en tolk mellom dem.
29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:
11En dag kom han inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av husets folk var der inne.
32Mennene er gjetere – de har alltid drevet med buskap – og de har tatt med seg småfeet og storfeet og alt de eier.»
4Han sa: «Kom nærmere til meg!» De kom nær, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.»
25Josef gav befaling om at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene deres skulle legges tilbake i hver manns sekk, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han for dem.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
19Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
17Mannen sa: De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
18De så ham langt borte, og før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.
19De sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmeren.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da de og faren så pengepungene sine, ble de redde.
1Josef kom og meldte fra til farao: Min far og mine brødre, med småfeet og storfeet sitt og alt de eier, er kommet fra landet Kanaan. Nå er de i landet Gosen.
27Da den ene åpnet sekken sin for å gi fôr til eselet sitt på herberget, fikk han øye på pengene sine; se, de lå i åpningen av sekken.
17Så satte han dem i varetekt i tre dager.
16Nyheten ble hørt i faraos hus: «Josefs brødre er kommet.» Dette behaget farao og hans tjenere.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn, sammen med de andre som kom, for det var hungersnød i landet Kanaan.
18Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.
18Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
6Om morgenen kom Josef til dem; da så han at de var nedslåtte.
7Han spurte faraos hoffmenn som var hos ham i forvaring i hans herres hus: «Hvorfor ser dere så triste ut i dag?»
3Ti av Josefs brødre dro da ned for å kjøpe korn fra Egypt.