1 Mosebok 38:26
Juda kjente dem igjen og sa: Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg gav henne ikke til Sela, min sønn. Og han hadde ikke lenger omgang med henne.
Juda kjente dem igjen og sa: Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg gav henne ikke til Sela, min sønn. Og han hadde ikke lenger omgang med henne.
Juda kjente dem igjen og sa: Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg ga henne ikke til Sela, min sønn. Og han hadde ikke mer samliv med henne.
Juda kjente dem igjen og sa: Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg gav henne ikke til Sjela, min sønn. Siden hadde han ikke mer omgang med henne.
Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er mer rettferdig enn jeg, fordi jeg ikke ga henne til min sønn Sjela. Og han kjente henne ikke mer.
Juda kjente dem igjen og sa: Hun er mer rettferdig enn jeg, siden jeg ikke ga henne til min sønn Shela. Og han hadde ikke mer omgang med henne.
Juda kjente dem igjen og sa: "Hun er mer rettferdig enn jeg, fordi jeg ikke ga henne til min sønn Sela." Og han lå aldri med henne igjen.
Og Juda erkjente dem og sa: Hun har vært mer rettferdig enn jeg; fordi jeg ga henne ikke til Shelah, min sønn. Og han kjente henne ikke igjen mer.
Juda kjente dem igjen og sa: «Hun er mer rettferdig enn meg, for jeg ga henne ikke min sønn Sela.» Han var ikke sammen med henne igjen.
Juda kjente dem igjen og sa: 'Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg ga henne ikke til min sønn Sela.' Og han kjente henne ikke igjen etter det.
Juda kjente dem igjen og sa: «Hun har vist seg mer rettferdig enn jeg, fordi jeg ikke ga henne til min sønn Sela.» Og han var ikke sammen med henne igjen.
Juda anerkjente dem og sa: ”Hun har vært rettferdigere enn jeg, for jeg gav henne ikke min sønn Shelah som ektemann.” Og fra den stund tok han henne ikke til seg igjen.
Juda kjente dem igjen og sa: «Hun har vist seg mer rettferdig enn jeg, fordi jeg ikke ga henne til min sønn Sela.» Og han var ikke sammen med henne igjen.
Juda kjente dem igjen og sa: «Hun er mer rettferdig enn meg, for jeg ga henne ikke til min sønn Sela.» Og han hadde ikke omgang med henne igjen.
Judah recognized them and said, 'She is more righteous than I, since I did not give her to my son Shelah.' And he did not have relations with her again.
Juda kjente dem igjen og sa: 'Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg ga henne ikke til min sønn Shela.' Men han hadde ikke mer omgang med henne.
Og Juda kjendte det og sagde: Hun er retfærdigere end jeg; thi (det er skeet) derfor, at jeg gav hende ikke min Søn Sela; og han kjendte hende ikke ydermere.
And Judah acknowledd them, and said, She hath been more righteous than I; because that I gave her not to Shelah my son. And he knew her again no more.
Juda kjente dem igjen og sa: "Hun har handlet mer rettferdig enn jeg, for jeg ga henne ikke til min sønn Shela." Og han lå aldri mer hos henne.
Judah acknowledged them and said, She has been more righteous than I, because I did not give her to Shelah my son. And he never knew her again.
And Judah acknowledged them, and said, She hath been more righteous than I; because that I gave her not to Shelah my son. And he knew her again no more.
Juda kjente dem igjen og sa: "Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg ga henne ikke til Sjelah, min sønn." Og han kjente henne ikke igjen mer.
Juda kjente dem igjen og sa: 'Hun har vært mer rettferdig enn jeg, for jeg ga henne ikke til min sønn Shela.' Og han var ikke nær henne igjen.
Juda kjente dem igjen og sa: Hun er mer rettferdig enn jeg, siden jeg ikke ga henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke omgang med henne mer.
Juda gjenkjente dem og sa: «Hun har vært mer rettskaffen enn jeg, for jeg ga henne ikke til min sønn Sela.» Og han lå aldri med henne mer.
And Judah acknowledged them, and said, She is more righteous than I, forasmuch as I gave her not to Shelah my son. And he knew her again no more.
And Judah acknowledged them, and said, She hath been more righteous than I; because that I gave her not to Shelah my son. And he knew her again no more.
And Iuda knewe them saynge: she is more rightwes tha I because I gaue her not to Sela my sone. But he laye with her nomore.
Iuda knewe the, & sayde: She is more righteous the I, for I gaue hir not my sonne Sela: But he laye nomore with her.
Then Iudah knewe them, and said, She is more righteous then I: for she hath done it because I gaue her not to Shelah my sonne. So he lay with her no more.
And Iuda acknowledged them, and saide: She hath ben more righteous then I, because I gaue her not Selah my sonne. And he lay with her no more.
And Judah acknowledged [them], and said, She hath been more righteous than I; because that I gave her not to Shelah my son. And he knew her again no more.
Judah acknowledged them, and said, "She is more righteous than I, because I didn't give her to Shelah, my son." He knew her again no more.
And Judah discerneth and saith, `She hath been more righteous than I, because that I did not give her to Shelah my son;' and he hath not added to know her again.
And Judah acknowledged them, and said, She is more righteous than I; forasmuch as I gave her not to Shelah my son. And he knew her again no more.
And Judah acknowledged them, and said, She is more righteous than I, forasmuch as I gave her not to Shelah my son. And he knew her again no more.
Then Judah said openly that they were his, and said, She is more upright than I am, for I did not give her to Shelah my son. And he had no more connection with her.
Judah acknowledged them, and said, "She is more righteous than I, because I didn't give her to Shelah, my son." He knew her again no more.
Judah recognized them and said,“She is more upright than I am, because I wouldn’t give her to Shelah my son.” He was not physically intimate with her again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
18Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Signetringen din, snoren og staven du har i hånden. Han gav det til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.
19Så reiste hun seg, gikk bort, tok av seg sløret og kledde seg i enkeklærne sine.
20Juda sendte kjeet med vennen sin, adullamitten, for å få pantet tilbake fra kvinnens hånd. Men han fant henne ikke.
21Han spurte mennene på stedet: Hvor er den kultprostituerte som var i Enajim ved veien? De svarte: Det har ikke vært noen kultprostituert her.
22Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og dessuten sa mennene på stedet: Det har ikke vært noen kultprostituert her.
23Juda sa: La henne beholde det, ellers blir vi til spott. Se, jeg har sendt dette kjeet, men du fant henne ikke.
24Omtrent tre måneder senere ble det fortalt Juda: Tamar, din svigerdatter, har drevet hor. Ja, hun er også med barn ved hor. Da sa Juda: Før henne ut, og la henne brennes!
25Da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og sa: Det er ved den mannen som eier disse, at jeg er med barn. Og hun sa: Kjenn igjen, jeg ber deg, hvem sin signetring, snor og stav dette er.
13Og det ble fortalt Tamar: Se, svigerfaren din drar opp til Timna for å klippe småfeet sitt.
14Da tok hun av seg enkeklærne sine, dekket seg med slør og tilslørte seg. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, som ligger ved veien til Timna. For hun så at Sela var blitt voksen, og hun var ikke blitt gitt til ham som kone.
15Da Juda så henne, tok han henne for en prostituert, for hun hadde dekket til ansiktet.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du skal komme inn til meg?
5Enda en gang fødte hun en sønn, og hun gav ham navnet Sela. Juda var i Kesib da hun fødte ham.
6Juda tok en kone til Er, sin førstefødte, og hun het Tamar.
11Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: Bli som enke i din fars hus til Sela, min sønn, blir voksen. For han tenkte: Ellers kan også han dø som sine brødre. Så gikk Tamar av sted og bodde i sin fars hus.
35Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Denne gangen vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.
1På den tiden skjedde det at Juda dro ned fra brødrene sine og slo seg ned hos en adullamitt som het Hira.
2Der fikk Juda se en datter av en kanaanitt ved navn Sjua. Han tok henne til kone og gikk inn til henne.
3Hun ble med barn og fødte en sønn, og han gav ham navnet Er.
7Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
8Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors kone og gjør din svogerplikt mot henne; reis opp ætt for din bror.
3Judas sønner var Er, Onan og Sjela; tre ble født ham av Bat-Sjua, kanaanittinnen. Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og han drepte ham.
4Tamar, hans svigerdatter, fødte ham Peres og Serah. I alt var Judas sønner fem.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»