1 Mosebok 35:16
De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.
De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.
Så brøt de opp fra Betel. De hadde ennå et lite stykke igjen til Efrata da Rakel begynte å føde, og hun hadde harde veer.
De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige fødsler.
Og de brøt opp fra Betel, og da det ennå var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en vanskelig fødsel.
Så drog de videre fra Betel. Det var ennå et stykke vei igjen til Efrat, og Rakel fødte. Hun hadde store fødselsvansker.
De reiste fra Betel, og det var bare en kort vei til Efrat. Da fødte Rakel, men hennes fødsel var vanskelig.
Og de dro fra Betel; det var bare en kort vei til Efrath; da fødte Rakel, og hun hadde store smerter.
De dro fra Betel, og da de ennå var et lite stykke fra Efrat, fødte Rakel. Det var en hard fødsel.
Så dro de fra Betel. Men da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.
Da de dro fra Betel, og det ennå var et stykke til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.
De dro videre fra Betel, og det var bare en kort vei til Efrat. Rachel fødte, og hun fikk et vanskelig fødselsskift.
Da de dro fra Betel, og det ennå var et stykke til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.
De dro fra Betel, og da det ennå var et stykke til Efrata, fødte Rakel. Hun hadde vanskelige fødselsveer.
Then they set out from Bethel. While they were still some distance from Ephrath, Rachel began to give birth and had great difficulty.
De dro fra Betel. Da de ennå hadde et stykke igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en vanskelig fødsel.
Og de reiste fra Bethel, og der de vare endnu ikkun en Bymark fra Ephrath, da fødte Rachel; og det gik hende haardeligen, der hun fødte.
And they journeyed from Beth-el; and there was but a little way to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labour.
De dro fra Betel, og mens det ennå var et stykke igjen til Efrat, begynte Rakel å føde og hadde store fødselsveer.
And they journeyed from Bethel; and there was only a little way to come to Ephrath: and Rachel was in labor, and she had hard labor.
And they journeyed from Bethel; and there was but a little way to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labour.
De dro videre fra Betel. De hadde ennå et stykke igjen til Efrat, da Rachel skulle føde, og hun hadde hard fødsel.
De dro videre fra Betel, og da det ennå var et stykke igjen til de nådde Efrata, fødte Rakel og hadde sterke fødselsveer.
De dro fra Betel, og enda var det et stykke vei til Efrat da Rakel skulle føde, og hun hadde harde veer.
Så dro de videre fra Betel. Da de ennå var et stykke fra Efrat, fikk Rakel veer og fødselen var vanskelig.
And they departed from Bethel and when he was but a feld brede from Ephrath Rahel began to trauell. And in travelynge she was in perell.
And he departed from Bethel: and whan he was yet a felde brode from Ephrath, Rachel traueyled, & the byrth came harde vpon hir.
Then they departed from Beth-el, and when there was about halfe a daies iourney of ground to come to Ephrath, Rahel trauailed, and in trauailing she was in perill.
And they departed from Bethel: and when he was but a fielde breadth from Ephrath, Rachel began to trauell, and in trauayling, she was in perill:
¶ And they journeyed from Bethel; and there was but a little way to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labour.
They traveled from Bethel. There was still some distance to come to Ephrath, and Rachel travailed. She had hard labor.
And they journey from Bethel, and there is yet a kibrath of land before entering Ephratha, and Rachel beareth, and is sharply pained in her bearing;
And they journeyed from Beth-el; and there was still some distance to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labor.
And they journeyed from Beth-el; and there was still some distance to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labor.
So they went on from Beth-el; and while they were still some distance from Ephrath, the pains of birth came on Rachel and she had a hard time.
They traveled from Bethel. There was still some distance to come to Ephrath, and Rachel travailed. She had hard labor.
They traveled on from Bethel, and when Ephrath was still some distance away, Rachel went into labor– and her labor was hard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
18Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
19Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.
20Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav; det er gravstøtten over Rakels grav den dag i dag.
21Israel brøt opp og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.
7Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet livmoren hennes.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
24Hun kalte ham Josef og sa: «Må Herren legge til en annen sønn for meg.»
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
1Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun sjalu på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn! Hvis ikke, dør jeg.»
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er jo han som har nektet deg barn.»
3Hun sa: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn gjennom henne.»
27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.
11Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til faren sin.
7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble med barn igjen og fødte Jakob en annen sønn.
8Da sa Rakel: «Med sterke brytinger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Hun kalte ham Naftali.
5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
24Rakels sønner: Josef og Benjamin.
6Jakob kom til Lus i Kanaans land – det er Betel – han og hele folket som var med ham.
19Rakel, Jakobs kone, fødte Josef og Benjamin.
6Han sa til dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Og se, Rakel, hans datter, kommer med flokken.
24Da tiden kom for å føde, se, det var tvillinger i hennes morsliv.
31Da Herren så at Lea var lite elsket, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var ufruktbar.
34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsadelen og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet uten å finne dem.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
18En røst ble hørt i Rama, klagesang, gråt og stor jamring: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
19Mens Laban var borte for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.
4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.
22Dette var Rakels sønner som ble født Jakob; i alt fjorten personer.