1 Mosebok 48:7
Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land underveis, da det ennå var et lite stykke igjen til Efrata; og jeg begravde henne der på veien til Efrata (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel til min sorg i Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land, på veien, da det ennå var et stykke igjen til Efrata. Og jeg begravde henne der ved veien til Efrata, det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, på veien fordi det ennå var et stykke igjen til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, som nå er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.»
Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien, mens det ennå var et stykke til Efrat. Jeg begravde henne på veien til Efrat, det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et stykke vei til Efrata. Jeg begravet henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
Når det gjelder meg, da jeg kom fra Padan, døde Rakel hos meg i Kanaan på veien, for det var ennå ikke langt til Efrat. Jeg begravde henne der, på veien til Efrat – det sted kalles Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien et stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat — det er Betlehem.
'As for me, when I was coming from Paddan, Rachel died on me in the land of Canaan, along the way, still some distance from Ephrath. I buried her there on the way to Ephrath, which is Bethlehem.'
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land under reisen, da det enda var et stykke vei til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
Og der jeg kom af Paddan, døde Rachel for mig i Canaans Land, paa Veien, der jeg havde endnu et Stykke Vei for at komme til Ephrath; og jeg begrov hende der paa Veien til Ephrath, det er Bethlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same is Beth-lehem.
Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan on the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there on the way to Ephrath; the same is Bethlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same is Bethlehem.
Hva meg angår, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke igjen til Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem)."
Og da jeg kom fra Padan-Aram, døde Rakel hos meg i landet Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata, som er Betlehem.
Og da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land, på veien, da vi ennå hadde et stykke igjen å gå til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel på veien, mens vi ennå var et stykke fra Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And after I came from Mesopotamia Rahel dyed apon my hande in the lande of Canaa by the waye: when I had but a feldes brede to goo vnto Ephrat. And I buried her there in ye waye to Ephrat which is now called Bethlehem.
And wha I came out of Mesopotamia, Rachel dyed by me in the lande of Canaan, by the waye, whan there was yet but a feldes brede vnto Eprath: and I buryed her in the waye towarde Ephrath, which now is called Bethleem.
Nowe when I came from Padan, Rahel died vpon mine hande in the lande of Canaan, by the way when there was but halfe a dayes iourney of grounde to come to Ephrath: and I buryed her there in the way to Ephrath: the same is Beth-lehem.
And when I came from Mesopotamia, Rachel dyed vpon my hande in the land of Chanaan, by the way, when there was but a fieldes breadth to come vnto Ephratha: and I buried her there in the waye to Ephratha, the same is Beth-lehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet [there was] but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same [is] Bethlehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
`And I -- in my coming in from Padan-`Aram' Rachel hath died by me in the land of Canaan, in the way, while yet a kibrath of land to enter Ephrata, and I bury her there in the way of Ephrata, which `is' Bethlehem.'
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, death overtook Rachel on the way, when we were still some distance from Ephrath; and I put her to rest there on the road to Ephrath, which is Beth-lehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
But as for me, when I was returning from Paddan, Rachel died– to my sorrow– in the land of Canaan. It happened along the way, some distance from Ephrath. So I buried her there on the way to Ephrath”(that is, Bethlehem).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.
17Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
18Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
19Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.
20Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav; det er gravstøtten over Rakels grav den dag i dag.
29Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på åkeren til hetitten Efron.
30I hulen i Makpela-åkeren, som ligger ved Mamre i landet Kanaan; den åkeren kjøpte Abraham av hetitten Efron til gravsted.
31Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone, og der begravde jeg Lea.
32Både åkeren og hulen som er der, er kjøpt av Hets sønner.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
29Da tiden kom da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, legg, vær så snill, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og trofasthet: Begraver meg ikke i Egypt!
30Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav. Han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.
1Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun sjalu på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn! Hvis ikke, dør jeg.»
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er jo han som har nektet deg barn.»
3Hun sa: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn gjennom henne.»
19Rakel, Jakobs kone, fødte Josef og Benjamin.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
13Sønnene bar ham til Kanaan og begravde ham i hulen på åkeren ved Makpela, som Abraham hadde kjøpt med åkeren til gravsted fra hetitten Efron, framfor Mamre.
8Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere. Hans bror er død, og han alene er tilbake. Skulle det hende ham en ulykke på veien dere går, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
18En røst ble hørt i Rama, klagesang, gråt og stor jamring: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
11Da sa alt folket som var i byporten, og de eldste: Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i huset ditt, lik Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Må du gjøre det godt i Efrata og vinne et navn i Betlehem.
8Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble begravd nedenfor Betel, under eika. Den fikk navnet Gråte-eika.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. Nå, la meg få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
2Sara døde i Kirjat-Arba – det er Hebron – i Kanaans land. Abraham kom for å sørge over Sara og gråte over henne.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.
24Rakels sønner: Josef og Benjamin.
11Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.
19Deretter begravde Abraham sin kone Sara i hulen på Makpela-åkeren, som ligger foran Mamre – det er Hebron – i Kanaans land.
35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.
15Jakob dro ned til Egypt; han døde der, han og våre fedre,