Mika 1:12
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot ventet urolig på noe godt, men ulykke kom ned fra HERREN til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter forgjeves etter det gode, for ulykken har rammet Jerusalems port.
Den som bor i Marot pinte seg for godt, men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggeren av Maroth ventet på det gode; men ondt kom ned til porten til Jerusalem.
Hun som bor i Marot venter på noe godt, men ulykken kom fra Herren, til Jerusalems port.
For de som bor i Marot sørger over det gode, for ulykke har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Maroth ventet nøye på noe godt, men det onde kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.
The inhabitants of Maroth writhe in pain, waiting for relief, because disaster has come from the LORD to the gate of Jerusalem.
For innbyggerne i Marot lengter etter det gode, men ulykke fra Herren har kommet ned til Jerusalems port.
Thi Indbyggersken i Maroth lider Smerte for det Gode; thi der nedkom Ondt fra Herren til Jerusalems Port.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot ventet ivrig på det gode; men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For the inhabitant of Maroth waited for good, but evil came down from the LORD to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot venter engstelig på noe godt, fordi ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
Den som bor i Marot ventet på hjelp, men ulykken kom fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter med angst på det gode, fordi det onde har kommet ned fra Herren til porten til Jerusalem.
For den som bor i Marot venter på det gode: for ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalem-portene.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
The rebellious cite hopeth, that it shal not be so euell: but for all that, the plage shal come from the LORDE, euen in to the porte of Ierusalem.
For the inhabitant of Maroth wayted for good, but euill came from the Lorde vnto the gate of Ierusalem.
For the inhabitautes of Maroth wayled for good, but the plague shall come from the Lorde, euen vnto the gates of Hierusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, Because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
For stayed for good hath the inhabitant of Maroth, For evil hath come down from Jehovah to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the one living in Maroth is waiting for good: for evil has come down from the Lord to the doorways of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
Indeed, the residents of Maroth hope for something good to happen, though the LORD has sent disaster against the city of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
11Dra bort, du som bor i Safir, i nakenhet og skam. Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Klagen fra Bet-Esel tar fra dere støtten.
12På den tiden skal jeg ransake Jerusalem med lamper og straffe mennene som sitter stivnet på sitt bunnfall, de som sier i sitt hjerte: «Herren gjør verken godt eller ondt.»
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
11Fra deg gikk det ut en som legger onde planer mot HERREN, en ugudelig rådgiver.
9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
12Jordens konger og alle som bor i verden, trodde ikke at en motstander eller fiende skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
3Derfor sier Herren: Se, jeg legger onde planer mot denne slekten; fra det skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ond tid.
2Men også han er vis; han fører ulykken, og sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot huset til dem som gjør ondt og mot hjelpen til dem som gjør urett.
33Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?
13Se, jeg kommer over deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss, og hvem vil gå inn i våre boliger?
5Så sier Herren Gud: En ulykke, en eneste ulykke – se, den kommer!
26Jeg ventet det gode, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,
13Spenn for vognen de raske hestene, du som bor i Lakisj! Det var begynnelsen til synd for Sions datter, for hos deg ble Israels overtredelser funnet.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
15Vi ventet på fred, men det kom ingenting godt; på tiden for helbredelse, men se – det kom bare skrekk.
5Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.
6Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
14Søk det gode og ikke det onde, så skal dere leve; og da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere har sagt.
15Hat det onde og elsk det gode, og la retten få fotfeste i porten! Kanskje vil Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot Josefs rest.
11Og nå, si derfor til Juda-folket og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg former en ulykke mot dere og legger planer mot dere. Vend om, hver og en fra sin onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
2Sjefen for livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: "Herren din Gud har talt denne ulykken over dette stedet."
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
1Ve dere som er sorgløse på Sion og trygge på Samarias fjell, dere utvalgte, de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
15Men likesom alt det gode som Herren deres Gud har talt til dere, er kommet over dere, slik skal Herren også føre over dere alt det onde, inntil han utrydder dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun som var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå—mordere.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.
7Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
21For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres skyld. Jorden skal blottlegge sitt blod og ikke lenger skjule sine drepte.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
3Du skal si: Hør Herrens ord, Judas konger og Jerusalems innbyggere! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar en ulykke komme over dette stedet, så det skal ringe i ørene på hver den som hører det.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i den boken som er blitt lest for Judas konge.
11Herren sa: Sannelig, jeg vil styrke deg til det gode; sannelig, jeg får fienden til å bønnfalle deg på ulykkens tid og i trengselens tid.