Salmenes bok 142:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Når min ånd overveldes i meg, kjenner du min sti; på veien jeg går, har de lagt en snare for meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 31:11 : 11 For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i klage. Min styrke er brutt av min skyld, og mine knokler tæres bort.
  • Sal 69:20 : 20 Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.
  • Sal 88:8 : 8 Din vrede hviler tungt over meg; alle dine brenninger lar du slå mot meg. Sela.
  • Sal 88:18 : 18 De omgir meg som vann hele dagen; alle sammen omslutter de meg.
  • Jer 25:35 : 35 Flukten er borte for gjeterne, og ingen redning for de mektige i flokken.
  • Jer 30:17 : 17 For jeg vil føre deg helbredelse og lege dine sår, sier Herren. For de kalte deg: ‘Den utstøtte’ – ‘Det er Sion, ingen bryr seg om henne.’
  • Matt 26:56 : 56 Men alt dette har hendt for at profetenes skrifter skal oppfylles. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
  • 2 Tim 4:16 : 16 Ved min første forsvarstale sto ingen sammen med meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
  • 1 Sam 23:11-13 : 11 Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.» 12 Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.» 13 Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.
  • 1 Sam 23:19-20 : 19 Sifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult hos oss i festningene, i skogen, på Hakilas høyde, sør for Jesjimon?» 20 «Så nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske. Vi skal overgi ham i kongens hånd.»
  • 1 Sam 27:1 : 1 David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
  • Job 11:20 : 20 Men de ondes øyne skal slukne; tilflukt er borte fra dem, og deres håp er bare å utånde.
  • Job 19:13-19 : 13 Mine brødre har han drevet langt bort; mine kjenninger er blitt fremmede for meg. 14 Mine nærmeste svikter, mine fortrolige har glemt meg. 15 De som bor i huset mitt og mine tjenestekvinner regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg blitt en utlending. 16 Jeg roper på min tjener, men han svarer ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham. 17 Pusten min er motbydelig for min kone, og jeg må bønnfalle min mors sønner. 18 Selv småbarn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg. 19 Alle mine nære venner avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Jeg øser ut min klage for ham, min nød legger jeg fram for ham.

  • 78%

    5Se til høyre og se: Ingen kjenner meg; tilflukten er borte for meg, ingen bryr seg om meg.

    6Jeg ropte til deg, HERRE; jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

  • 77%

    3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.

    4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.

  • 8For til deg, Herre, min Herre, retter jeg mine øyne; hos deg har jeg søkt tilflukt – la ikke mitt liv gå til grunne.

  • 2Herre, hvor mange er mine fiender! Mange reiser seg mot meg.

  • 42De ropte, men det var ingen som frelste; til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.

  • 11De sier: Gud har forlatt ham; jag ham og grip ham, for det finnes ingen som redder.

  • 2Min røst roper til Gud; min røst roper til Gud, og han lytter til meg.

  • 1For korlederen. Etter «Hjorten ved morgengry». En salme av David.

  • 11Til deg ble jeg overgitt fra mors liv; fra min mors mage er du min Gud.

  • 14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.

  • 14Mine nærmeste svikter, mine fortrolige har glemt meg.

  • 12Du, Herre, vil ikke holde din barmhjertighet tilbake fra meg; din miskunn og din trofasthet skal alltid verne meg.

  • 5Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg var forferdet, for det var ingen som støttet. Da gav min egen arm meg frelse, og min harme var det som støttet meg.

  • 22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.

  • 73%

    12På høyre side reiser pøbelen seg; de jager meg bort, og de anlegger veier mot meg til min undergang.

    13De river ned min sti; de fremmer min ulykke – ingen hjelper dem.

  • 73%

    3Gud, frels meg ved ditt navn, før min sak ved din kraft.

    4Gud, hør min bønn, lytt til ordene fra min munn.

  • 4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

  • 10Herre, for deg ligger all min lengsel åpen, og mitt sukk er ikke skjult for deg.

  • 28Jeg ser meg om, men det er ingen; blant disse er det ingen rådgiver. Jeg spør dem, men får ikke svar.

  • 4For min sjel er mettet av ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.

  • 20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står, og du ser bare på meg.

  • 13Har jeg da ikke lenger noen hjelp i meg, og er min evne blitt drevet bort fra meg?

  • 9Om dagen befaler Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

  • 14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, pønser de på å ta livet mitt.

  • 15Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 9Skjul ikke ansiktet ditt for meg, vis ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og gi meg ikke opp, du min frelses Gud.

  • 22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.

  • 11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i klage. Min styrke er brutt av min skyld, og mine knokler tæres bort.

  • 9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

  • 7Skynd deg, svar meg, HERRE! Min ånd svinner hen. Skjul ikke ansiktet ditt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

  • 8For du har vært min hjelp, og i skyggen av dine vinger jubler jeg.

  • 21De som gjengjelder ondt for godt, står meg imot; de er mot meg fordi jeg søker det gode.

  • 4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels mitt liv!

  • 72%

    20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

    21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.

  • 25Gråt jeg ikke for den som hadde det vanskelig? Var ikke min sjel sorgfull for den fattige?

  • 7Se, jeg roper: ‘Vold!’ men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det finnes ingen rett.

  • 7Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder, men jeg stoler på Herren.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 18Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.

  • 2For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?