Salmenes bok 42:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Om dagen befaler Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 38:6 : 6 Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.
  • Sal 43:2 : 2 For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?
  • Sal 18:2 : 2 Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke!
  • Job 30:26-31 : 26 Jeg ventet det gode, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke. 27 Mine innvoller koker og roer seg ikke; nødsdagene møter meg. 28 Mørkkledd går jeg omkring uten sol; jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp. 29 Jeg er blitt en bror til sjakaler og en venn av strutser. 30 Huden min er sortnet på meg, og knoklene brenner av heten. 31 Min harpe er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens klang.
  • Klag 5:1-9 : 1 HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære. 2 Vår arv er blitt overgitt til fremmede, våre hus til utlendinger. 3 Vi er blitt farløse, uten far; mødrene våre er som enker. 4 Vannet vårt drikker vi for penger; veden vår må vi betale for. 5 De er på nakken vår; vi er utmattet, og vi får ingen hvile. 6 Vi har underkastet oss Egypt og Assur for å få brød. 7 Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld. 8 Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd. 9 Vi skaffer oss vårt brød med livet som innsats, på grunn av sverdet i ørkenen. 10 Huden vår brenner som en ovn på grunn av hungersnødens brennhete. 11 Kvinner i Sion ble voldtatt, jomfruer i Judas byer. 12 Fyrster ble hengt av dem; de eldste ble ikke vist ære. 13 Unge menn måtte bære kvernen, gutter segnet under vedlasset. 14 De eldste er borte fra byporten; de unge fra sin musikk. 15 Gleden i vårt hjerte er tatt bort; dansen vår er blitt til sorg. 16 Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
  • Sal 55:3 : 3 Gi akt på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og stønner.
  • Sal 62:2 : 2 Bare hos Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
  • Sal 62:6-7 : 6 Bare hos Gud, vær stille, min sjel; for fra ham kommer mitt håp. 7 Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes.
  • Sal 77:9 : 9 Har hans miskunn tatt slutt for alltid? Har hans løfte opphørt fra slekt til slekt?
  • Sal 78:35 : 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud, Den høyeste, deres gjenløser.
  • Sal 88:9 : 9 Du har drevet mine kjenninger bort fra meg; du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
  • Fork 4:1 : 1 Igjen så jeg all den undertrykkelsen som skjer under solen. Se, de undertryktes tårer, men de har ingen trøster. På undertrykkernes side står makten, men de har ingen trøster.
  • Jes 40:27 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud?
  • Jes 49:15 : 15 Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
  • Sal 44:23-24 : 23 For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som sauer til slakt. 24 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.
  • Sal 13:1 : 1 Til korlederen. En salme av David.
  • Sal 22:1-2 : 1 For korlederen. Etter «Hjorten ved morgengry». En salme av David. 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å frelse meg, langt borte fra ordene i mitt klagerop?
  • Sal 28:1 : 1 Av David. Til deg roper jeg, Herren; min klippe, vær ikke taus mot meg! For hvis du tier for meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    1Skaff meg rett, Gud, og før min sak mot et folk uten troskap! Fri meg fra svikefulle og urettferdige mennesker.

    2For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?

  • 85%

    10Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sorgkledd, under fiendens undertrykkelse?

    11Det går som en knusende smerte i mine bein når mine motstandere håner meg, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?

  • 81%

    2Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.

    3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?

    4Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?

    5Dette vil jeg minnes, og jeg øser ut min sjel i meg: hvordan jeg gikk med mengden, gikk i prosesjon til Guds hus med jubel og takk, en folkemengde som holdt høytid.

    6Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud! For jeg skal ennå prise ham, hans åsyns frelse.

    7Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhaugene, fra Misar-fjellet.

    8Dyp roper til dyp ved larmen av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.

  • 79%

    1Til korlederen. En salme av David.

    2Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?

  • 14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.

  • 78%

    1For korlederen. Etter «Hjorten ved morgengry». En salme av David.

    2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å frelse meg, langt borte fra ordene i mitt klagerop?

  • 24Hvorfor skjuler du ansiktet og regner meg som din fiende?

  • 24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.

  • 77%

    4Så vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min glede og min jubel. Jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.

    5Hvorfor er du så nedstemt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud.

  • 9Har hans miskunn tatt slutt for alltid? Har hans løfte opphørt fra slekt til slekt?

  • 1Av David. Til deg roper jeg, Herren; min klippe, vær ikke taus mot meg! For hvis du tier for meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.

  • 75%

    3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.

    4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 3Jeg har sunket i dyp gjørme uten fotfeste; jeg er kommet i dypt vann, og strømmen skyller over meg.

  • 11Hvem fører meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?

  • 9Skjul ikke ansiktet ditt for meg, vis ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og gi meg ikke opp, du min frelses Gud.

  • 4Se til meg og svar meg, Herre, min Gud! Opplys øynene mine, så jeg ikke sovner inn i døden.

  • 49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.

  • 3Gi akt på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og stønner.

  • 1Hvorfor, Herre, står du langt borte og skjuler deg i nødens tider?

  • 21De som gjengjelder ondt for godt, står meg imot; de er mot meg fordi jeg søker det gode.

  • 74%

    2Min røst roper til Gud; min røst roper til Gud, og han lytter til meg.

    3På nødens dag søker jeg Herren; om natten rekker jeg ut hånden uten å bli trett, min sjel nekter å la seg trøste.

  • 14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, pønser de på å ta livet mitt.

  • 1En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene på din beitemark?

  • 13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.

  • 2Hør, Gud, mitt rop, lytt til min bønn.

  • 2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

  • 21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.

  • 11De sier: Gud har forlatt ham; jag ham og grip ham, for det finnes ingen som redder.

  • 7Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

  • 27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud?

  • 14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg stønner som en due; mine øyne blir matte, vendt mot det høye. Herre, jeg er i nød – gå i borgen for meg!

  • 8HERRE, i din velvilje gjorde du mitt fjell fast som en festning. Men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.

  • 10Moab er mitt vaskefat; på Edom kaster jeg min sandal. Over Filisterlandet vil jeg rope i triumf.

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge av mitt tungsinne og være blid,

  • 46Du har forkortet hans ungdoms dager, du har kledd ham i skam. Sela.